Gjødsling

Hvorfor gjødsle skog:

  • Granskog binder gjennom fotosyntesen karbon tilsvarende 1,8 tonn CO² i trærnes totale biomasse (greiner, rot, stamme) for hver kubikkmeter stammevirke i tilvekst, noe mindre i furuskog.
  • En bestand på 100 dekar skog med anbefalt gjødsling og som oppnår en gjennomsnittlig økt årlig tilvekst på 0,15 m³ per dekar, binder hvert år karbon tilsvarende 27 tonn CO² mer i dette bestand sammenlignet med hva det ville gjort uten gjødsling.
  • FNs klimapanel peker på at noen av de billigste og mest effektive tiltakene i klimakampen, er økt opptak av CO² i skogen og dermed økt binding av karbon fra CO² i lufta. I Norge følges klimaforpliktelsene opp blant annet gjennom gjødsling av skog.

Skogeiers økonomi:

  • Gjødsling gir meget god avkastning fordi det i forhold til andre investeringer i skogbruket, er kort tid fra investeringstidspunktet til hogst.
  • Det kan regnes med en ekstra tilvekst i 6 til 10 år etter gjødslingen, noe som totalt gir 1 til 2 m³ ekstra volum per dekar.
  • Større dimensjoner og økt høydetilvekst gir grovere og lengre tømmer i bedre betalte sortimenter. Større dimensjoner fører til lavere driftskostnader.
  • Ved å benytte skogfondsordningen, vil den årlige avkastningen på tiltaket være 10-25 % uten tilskudd.
  • 40 % klimatilskudd til gjødsling øker lønnsomheten ytterligere.
  • Kostnaden ved godt organisert gjødsling, ligger på 300 til 350 kroner/dekar. Med 40 % tilskudd og bruk av skogfond til å dekke de resterende kostnadene, oppnås en samlet tilskuddseffekt som reduserer skogeiers reelle utlegg. Utlegg reduseres til 32 % av total kostnad ved 25 % marginalskatt og til 18 % av total kostnad ved 38,1 % marginalskatt.

Bestillingsskjema finner du her: Gjødsling

Miljøhensyn:

  • Gjødslingen skal utføres slik at den har minst mulig negativ påvirkning på miljøverdiene.
  • Næringsstoffene skal fortest mulig bindes i rotsjiktet slik at den kan virke i flere år. Det er derfor viktig å gjødsle humusrike vegetasjonstyper.
  • For å hindre forsuring må det gjødsles med kalkholdige gjødselslag.
  • For å unngå avrenning skal det opprettholdes en buffersone på minst 25 meter nedstrøms retning til elver, bekker og sjøer og 10 til 15 meter til verdifulle miljøverdier.
  • Gjødslingen skal kun skje i vekstsesongen!

 

Hva skal gjødsles:

  • Egnede arealer på vegetasjonstypene blokkebærskog, bærlyngskog, blåbærskog, småbregneskog, storbregneskog og på torvmark med etablert foryngelse.
  • Gjødsling utføres i produksjonsskog med mindre enn 20 % lauv på furudominerte arealer med bonitet F8 til F17 og grandominerte arealer på bonitet G8 til G20.
  • Bestand bør ha optimal tetthet og ikke være flersjiktet. Lavarter bør utgjøre under halvparten av marksjiktet.
  • Hogstklasse 4 prioriteres.
  • Veksterlige bestand av furu i tidlig hogstklasse 5 kan gjødsles dersom det ikke planlegges hogd før om lag 10 år.
  • Sein hogstklasse 3 kan gjødsles noen år etter at eventuelle tynninger er avsluttet.

Hovedkonklusjoner:

  • Gjødsling av skog i vekstsesongen med 15 kg N per dekar cirka 10 år før hogst, gir god klimaeffekt gjennom økt tilvekst og dermed økt binding av CO2.
  • Den økte tilveksten gir svært god lønnsomhet for skogeier og kan gi 15 til 40 % årlig realavkastning.
  • Prioritering av tette bestand i hogstklasse 4. Veksterlige bestand av furu i tidlig hogstklasse 5 kan gjødsles dersom det ikke planlegges hogd før om lag 10 år. Sein hogstklasse 3 kan gjødsles noen år etter at eventuelle tynninger er avsluttet.
  • Det gis 40 % tilskudd til gjødsling av skog.
  • Riktig utført har tiltaket liten eller ingen negativ påvirkning på naturmiljøet.