Ikke kvel familieskogbruket

Familieskogbruket er bærebjelken i det norske skogbruket. Nær 80 % av landets hogst til industriell bruk kommer fra familieeide skoger tilknyttet skogeiersamvirket. Forvaltertanken er en grunnpilar.

Eiendommen skal overlates i bedre stand enn den var da man selv overtok. Dette skaper grunnlag for langsiktighet, investeringer og miljøvennlig forvaltning.

Styresmaktene legger nå opp til å svekke denne eierformen. Regjeringen foreslår i forslaget til Statsbudsjett for 2016 å innføre gevinstskatt ved salg av landbrukseiendom innad i familien. Det vil gi neste generasjon et svakere økonomisk utgangpunkt for å drive eiendommen videre. Regjeringens forslag om å redusere gevinstbeskatningen ved salg ut av familien er bra, men forslaget overskygges fullstendig av å innføre ”familieskatten”.

Norges Skogeierforbund mener det er positivt med mer dynamikk i eiendomsmarkedet. Skog trenger aktivt skogeierskap, og da kan eierskifter være bra. Vi er for en oppmykning av eiendomslovverket. Men la oss knekke en myte. Det snakkes om profesjonelle skogeiere. Hobbybruk er ikke god forvaltning. Hva menes egentlig med dette ?

Svært få har i dag skogsarbeid i egen skog som sin primære sysselsetting. Noen gårdbrukere kombinerer skogsdrift med annet gårdsarbeid. Det er vel det nærmeste vi kommer heltidsskogeieren. Selv ikke de aller største av landets skogeiere lever av å jobbe i egen skog. Skogeiere forvalter sin skog, ofte gjennom innleie av hjelp til å hogge, plante, planlegge, bygge vei og skogskjøtsel. Mange skogeiere gjør en del av jobben selv, men den teknologiske utviklingen har gjort det rasjonelt å samarbeide om et moderne og effektivt driftsapparat til for eksempel hogst. Skogkapitalen er imidlertid svært viktig for mange, og er med på å finansiere større investeringer – enten næringsmessig eller privat. Ved at skogeierne samarbeider gjennom skogeiersamvirket kan den enkelte skogeier enkelt få kjøpt tjenester som dekker alle de oppgaver der hun ikke selv har kompetanse eller hvor andre aktører kan gjøre jobben vesentlig mer effektivt, for eksempel ved bruk av profesjonelle hogstentreprenører. Resultatet kan man lese ut av statistikken: få næringer har en større produktivitetsvekst.

Vår påstand er altså at vi bør bygge opp rundt familieskogbruket, ikke true det. Det er ikke først og fremst færre skogeiere som vil skape økt lønnsomhet i næringen. Lønnsomhet bedres først og fremst gjennom målrettede tiltak for at selve driften blir mer effektiv gjennom hele verdikjeden. Ved å tynne og pleie skogen aktivt reduseres driftskostnadene ved sluttavvirkning, og kvaliteten på tømmeret økes. Gjennom utbygging av skogsbilveinettet, og gjennom opprusting av det offentlige veinettet slik at vi kan kjøre med fulle lass, kan transportkostnadene reduseres opp mot 30 prosent. Mest av alt er det viktig at vi stimulerer til fremvekst av en lønnsom- og vekstkraftig trebasert industri som kan sikre god betalingsevne for tømmeret. Mangelen på nasjonal industri med lønnsomme markeder og god betalingsevne for råstoffet, er enormt mye viktigere enn gjennomsnittsstørrelsen på norske skogeiendommer. Det er derfor positivt at regjeringen tar til orde for en økt satsing på disse feltene, og varsler ytterligere fokus i en egen stortingsmelding som kommer våren 2016.

Men – vi må ikke glemme fundamentet. Langsiktigheten og investeringsviljen som ligger rotfestet i det norske familieskogbruket vil være avgjørende for å gjenreise en aktiv skog- og trenæring i Norge. Norges Skogeierforbund representerer familieskogbruket gjennom våre 36.000 medlemmer som har valgt å stå sammen. Vi har bidratt til utvikling av trebasert industri og vil gjøre det igjen. Fordi det sikrer at våre eiendommer har verdi også for fremtidige generasjoner. Det norske familieskogbruket er garantisten for at skognæringen i Norge faktisk skal nå målene i SKOG 22 og møte de fantastiske mulighetene vi ser i bioøkonomien.

Legg vekk forslaget om gevinstbeskatning ved familiesalg. Følg heller opp tiltak som kan skape vekst og lønnsomhet !
Olav A. Veum