Spørsmål og svar om fusjonen

Om fusjon, innskudd og eierskap på 10 minutter.

Hvorfor ønsker AT Skog å fusjonere nå? Hva betyr 2700 flere medlemmer fra vest for meg som skogeier? Hva er andelsinnskudd og samhandel? Hva skjer med verdiene som er bygd opp i selskapet i flere generasjoner?

Les vår oppsummering av ofte stilte spørsmål.

 

Hvorfor fusjonere?

 

Svar: Siden 2000-tallet og frem til i dag, har konkurransen om tømmeret vært økende. I samme periode har risikoen økt med endringer i skogindustrien og et mer internasjonalt tømmermarked.

Skogeierne er blitt mer individualisert. Dette er en naturlig utvikling, men vil stille andre krav til AT Skog. Den stadig økende konkurransen om tømmeret, spesielt om de beste og kortreiste hogstoppdragene, medfører at prisene må tilpasses geografi.

Sammen kan AT Skog og Vestskog organisere en felles virksomhet mer effektivt. Dette vil gi skogeierne våre økt nytteverdi, bedre rammebetingelser og forutsigbarhet. Organisasjonen vil få større tyngde, synlighet og legitimitet. Framtidig satsing kan spesialiseres og vi kan redusere risiko.

Hvorfor fusjonere nå?

Svar: Skal man lykkes godt med en fusjon, er det bedre å gjennomføre dette i gode tider. Da har man flere muligheter. Strukturelle endringer vil komme. Da er størrelse viktig. Dette er en vennlig fusjon i en frivillig prosess. Styret fremmer nå denne saken, som de mener vil gagne alle skogeierne. Selv om AT Skog og Vestskog har ulik historie, har vi samme formål.

Vi har flere felles utfordringer og muligheter. Vi har begge mye kyst, som gir oss tilgang til et stadig mer internasjonalt tømmermarked. Det planlegges ny industri i Åmli i Agder, der AT Skog kan bli en betydelig aktør med et større, felles volum.

Hva med ulikhetene mellom AT Skog og Vestskog?

Svar: Utfordringer i den enkelte region må løses fortløpende. Også i dag er det forskjell på skogbruket i Flekkefjord og Notodden. Disse forskjellene har vi løst og løser fortløpende.

Hvem har tatt initiativet til fusjon?

Svar: Dette er resultat av at to parter har funnet hverandre. Vi er bedre sammen enn hver for oss.

 

Frivillig og åpent medlemskap

 

Hvem kan bli medlemmer i AT Skog?

Svar: AT Skog er en frivillig organisasjon som er åpen for alle som eier skog. Medlemskapet forutsetter at medlemmene innbetaler et andelsinnskudd og årlig medlemskontingent.

Medlemskapet har en rekke fordeler, som du kan lese mer om her: Medlemskap og eierfordeler.

 

Andelsinnskudd

 

Hva er andelsinnskudd?

Svar: Alle samvirkeforetak må ha forsvarlig egenkapital til enhver tid. AT Skog har gjennom sine vedtekter valgt at deler av denne skal bygges opp gjennom andelsinnskudd fra medlemmene. Etter dagens ordning betaler medlemmene inn andelsinnskuddet gjennom trekk i tømmeroppgjør over en 15 års periode. Etter fusjonen vil denne perioden forlenges til 30 år. Dette fordi vi ønsker å tenke i et generasjonsperspektiv og senke terskelen for medlemskap.

Samvirkeforetak, som AT Skog, vil ha en varierende andelskapital alt etter hvor mange medlemmer man har. Et samvirkeforetak er følgelig ikke som et aksjeselskap, der aksjekapitalen er konstant.

Hvorfor er det ønskelig å redusere andelsinnskuddets størrelse?

Svar: AT Skog har hatt andelsinnskudd siden 2006. I løpet av denne tiden har vi fått tilbakemelding fra flere om at andelsinnskuddets størrelse er for høyt. AT Skogs andelsinnskudd har frem til nå ikke hatt et øvre tak. Andelsinnskuddet øker med eierdommens størrelse og dens evne til å produsere trevirke (bonitet). Variasjonen i andelsinnskudd har vært stor, alt fra et par tusen kroner til flere hundretusen kroner. Den nye modellen for beregning av andelsinnskudd, har en maksgrense på 100 000 kroner og en minimumsgrense på 7000 kroner. For nye medlemmer av AT Skog vil denne omleggingen medføre et redusert andelsinnskudd. Eksisterende medlemmer i AT Skog vil få omgjort deler av andelsinnskuddet sitt til tilleggsandelsinnskudd. Dersom eksisterende medlemmer har et høyere andelsinnskudd enn det de ville fått med ny beregningsmodell, blir den overskytende delen omgjort til tilleggsandelsinnskudd. Tilleggsandelsinnskuddet følger medlemskapet på lik linje med ordinært andelsinnskudd. Dette er regulert i samvirkeloven, noe som medfører at tilleggsandelsinnskuddet ikke kan utbetales.

Blir det dyrere for nye medlemmer å melde seg inn i AT Skog etter fusjonen?

Svar: Nei, det blir billigere.

Hvorfor betaler ikke alle like stort andelsinnskudd og hvordan beregnes dette?

Svar: Andelsinnskuddet er en del av AT Skogs egenkapital. Andelsinnskuddets størrelse avhenger av eiendommens størrelse og evne til å produsere trevirke (bonitet). Dette har nær sammenheng med hvor mye tømmeromsetning (samhandel) den enkelte skogeier vil ha med AT Skog.

Utgangspunktet for beregning er eiendommens størrelse og bonitetsfordeling. I AT Skogs nåværende vedtekter er det lagt til grunn en relativt komplisert beregningsmodell hvor fire bonitetsklasser inngår. I den nye modellen er dette gjort enklere med to bonitetsklasser og et minimum (7000 kroner) og maksimum beløp (100 000 kroner).

Hva risikerer AT Skogs medlemmer å miste av andelskapital ved å ta inn 2700 nye medlemmer?

Svar: De mister ingenting. Hvert medlems andelskapital ligger i en egen «boks», også etter fusjonen. Når AT Skog får 2700 nye medlemmer, vil dette øke andelskapitalen ytterligere.

Har andelsinnskuddets størrelse betydning for hvor mange stemmer jeg har?

Svar: Nei. Alle medlemmer har en stemme hver. Dette gjelder i alle spørsmål som behandles i lokallagsmøter. Når AT Skog avholder årsmøte kan ikke alle medlemmer delta. I lokallagsmøtet velger medlemmene en utsending som sin representant. Utsendingen har med seg et stemmetall, som er beregnet ut fra medlemmenes tømmeromsetning med AT Skog forrige år.

Hva er forskjellen på andelsinnskudd og andeler?

Svar: Andelsinnskuddets størrelse avhenger av eiendommens størrelse og evne til å produsere trevirke (bonitet). I beregningen tar man utgangspunkt i antall dekar produktiv skog fordelt på bonitet. Hver bonitet gis ulik vekt. Når disse beregningene er utført, står det enkelte medlem igjen med et antall andeler. I AT Skogs vedtekter er kroneverdien per andel fastsatt. Slik beregner man andelsinnskuddets størrelse. Utover dette har antall andeler eller antall dekar produktiv skog ingen betydning.

Hva skjer når et nytt medlem – eller 2700 nye fra Vestskog – kommer inn i AT Skog?

Svar: Alle medlemmer, både fra AT Skog og Vestskog, vil få beregnet nytt andelsinnskudd etter den nye modellen for slik beregning. I all hovedsak vil dette resultere i at tidligere vestskogmedlemmer må betale inn mer i andelsinnskudd. De fleste medlemmene fra AT Skog vil få omgjort deler av sitt andelsinnskudd til tilleggsandelsinnskudd. Dette for å komme på samme nivå.

Hva er samhandel?

Svar: I AT Skog er samhandel definert som medlemmenes tømmeromsetning gjennom AT Skog.

Hvilken betydning har samhandel?

Svar: Medlemmenes økonomiske samhandel med AT Skog er selve grunnlaget for samvirkeforetaket. Samvirkeloven vektlegger nettopp samhandel sterkt. Medlemmene må ha samhandel med AT Skog for å ha rett til en andel av avkastningen.

Når AT Skog avholder årsmøte, har utsendingene med seg et stemmeantall, som er beregnet ut fra medlemmenes samhandel, det vil si tømmeromsetningen med AT Skog forrige år. Det er medlemmene, som samhandler med AT Skog, som styrer selskapet.

Dersom et samvirkeforetak oppløses, er det ikke andelsinnskuddets størrelse som avgjør eventuelt hvor mye det enkelte medlem skal få tildelt av felleseid kapital. Det gjør derimot samhandelen som medlemmet har hatt med foretaket de siste 5 år.

 

Medlemskontroll og demokrati

 

Er jeg medlem i skogeierlaget eller i AT Skog?

Svar: Formelt har skogeierlaget ikke vært en del av AT Skog siden i 2006. Medlemmer i AT Skog er i prinsippet uavhengig av skogeierlaget.

Siden 2006 har alle skogeierne våre vært direkte medlemmer i AT Skog. AT Skog har imidlertid hele tiden hatt en samarbeidsavtale med skogeierlagene. Denne avtalen medfører at AT Skogs medlemmer også er medlemmer i skogeierlaget. Det er skogeierlaget som arrangerer AT Skogs lokallagsmøter.

AT Skog er inndelt i valgkretser. Disse har samme geografiske område som skogeierlaget. Når medlemmene velger utsending til AT Skogs årsmøte, er dette et valg som gjøres i valgkretsen – og ikke i skogeierlaget. Imidlertid er den geografiske utstrekningen på valgkretsen og skogeierlaget den samme. Derfor oppleves ofte valgkretsen og skogeierlaget som en felles enhet. Veldig ofte velger også valgkretsen den lokale skogeierlagslederen som sin utsending.

Har alle medlemmer like mye å si på et lokalt møte?

Svar: Ja. Alle har en stemme hver.

I perioden 2006 til 2013 hadde AT Skog regler for stemmegivning, hvor antall andeler hadde betydning i noen vedtektsfestede saker. AT Skog tilpasset seg den nye samvirkeloven i 2013 og har etter dette utelukkende en stemme per medlem i alle saker.

Når AT Skog avholder årsmøte, kan ikke alle medlemmer delta. I lokallagsmøtet velger medlemmene en utsending som sin representant. Utsendingen har med seg et stemmetall, som er beregnet ut fra medlemmenes tømmeromsetning (samhandel) med AT Skog forrige år.

Hvordan vil behandlingen av fusjonsplanen foregå på årsmøtet?

Svar: Hvert medlem i AT Skog har en stemme på årsmøtene i valgkretsene. Avstemningen i valgkretsen er åpen, det vil si at det ikke er et krav om skriftlig avstemning og at denne kan gjennomføres ved håndsopprekning. Resultatet av avstemningen avgjøres ved simpelt flertall (ja eller nei til fusjonsplanen) og er budskapet den utsendte fra valgkretsen må fremme på AT Skogs årsmøte 30. april. Utsendingen har det man kaller et bundet mandat.

Må fusjonen godkjennes av Konkurransetilsynet?

Svar: Ja

 

Felleseid kapital

 

Den felleseide kapitalen, det vil si den delen av foretakets egenkapital som ikke er knyttet til det enkelte medlem, er uavhengig av antall medlemmer. Utmelding eller annet opphør av medlemskapet, medfører ikke utbetaling av den felleseide kapitalen. Samtidig er inngangsbilletten for nye medlemmer lav. Ved opphør av medlemskap, vil et medlem ha krav på å få utbetalt sitt andelsinnskudd (også eventuelt tilleggsandelsinnskudd).

AT Skog eies og styres av de som samhandler med foretaket og dermed oppnår direkte nytte av foretaket. Det er primært gjennom samhandel med foretaket, i form av tømmerleveranser, at medlemmene oppnår økonomiske fordeler av medlemskapet, dels gjennom prisene og dels gjennom en eventuell etterbetaling.

Hva med verdiene som bestefar og far har bygd opp i selskapet – skal det bare svinne vekk?

Svar: Over tid har AT Skog, og tidligere skogeierforeninger, bygd opp kapital. AT Skog har ved utgangen av 2018 eiendeler til en verdi av rundt 480 millioner kroner. Mer enn 80 % av disse, er finansiert med egenkapital (cirka 400 millioner). Samvirkeloven setter sterke begrensninger for utdeling av kapital. Som nevnt over er det ikke anledning til å dele ut felleseid kapital til enkeltmedlemmer.

Kapitalen og verdiene som er skapt, er plassert i virksomheter og engasjementer, som bidrar til oppfyllelse av hovedformålet for AT Skog. Det vil si tiltak som kan skape positive verdier for den enkelte skogeier gjennom samhandel med AT Skog. Eksempler på dette er kaier, terminaler, fjernvarmeanlegg og eierskap i sagbruk. På den måten sikrer vi at kapitalen danner grunnlag for framtidig verdiskaping for nåværende og kommende generasjoner.

AT Skog har en felleseid kapital på cirka 250 millioner. Vestskog har cirka 7 millioner. Hvordan skal dette utjevnes?

Svar: All felleseid kapital vil etter fusjonen være felleseid av medlemmene. Det vil ikke være noe skille mellom tidligere medlemmer fra AT Skog og Vestskog. Slik er det heller ikke i dag når nye skogeiere melder seg inn i AT Skog.

Imidlertid vil ny modell for beregning av andelsinnskudd, medføre at medlemmene i Vestskog må betale inn mer andelskapital i forbindelse med fusjonen. For de fleste medlemmene i AT Skog, vil fusjonen føre til at deler av andelsinnskuddet blir gjort om til tilleggsandelsinnskudd. Da får vi en medlemsmasse som står likt etter fusjonen. Ved opphør av medlemskap får du med deg både andelsinnskudd og eventuelt tilleggsandelsinnskudd.

 

Hva skjer med skogeierlagene?

 

Blir det færre skogeierlag etter fusjonen?

Svar: Nei. AT Skog har 51 skogeierlag. Vestskog har 45. Skogeierlagene er selvstendige enheter, som består uavhengig av AT Skog.

Vil den lokale interessen opprettholdes rundt om i skogeierlagene? Vil informasjon fra administrasjonen være mulig å gjennomføre med en så stor geografi?

Svar: AT Skog ser på skogeierlagene som en ressurs. Skogeierlagene er et nettverk og faglig møtested for medlemmene. Aktiviteten i skogeierlagene varierer mye både i AT Skog og Vestskog. I AT Skog er om lag 1500 medlemmer innom ulike arrangementer i løpet av et år. Aktivitet og oppmøte på lokale arrangement er noe redusert. Derimot erfarer vi en økende interesse og deltakelse i bruk av digitale kanaler. Dette ser vi av responsen på hjemmesiden og Facebook, i bruken av selvbetjeningsløsninger til tømmerinnmeldinger og bestilling av skogtjenester og ikke minst bruken av den digitale skogbruksplanen i Allma. Nytt av året er opprettelsen av Min side, som er tilgjengelig for alle medlemmer ved å logge seg inn med Bank-ID.

AT Skog har, i motsetning til flere skogeiersamvirker, fortsatt mange skogeierlag. Vi har under planlegging en økt ressursinnsats med formål å skape mer aktivitet lokalt og tilgjengelig for skogeiere. Skogeierlagene vil påvirke resultatet gjennom sin innsats og evne til å skape engasjement, opplevelser og skogfaglig miljø.

Se fusjonsdokumenter og pressemeldinger her: Fusjonsprosessen med Vestskog

Nyhetssak fra møte med tillitsvalgte: Spørsmål og svar om fusjonen