Spørsmål og svar om fusjonsplanen

Spørsmål og svar om fusjonsplanen

Bjørg T. Hopland fra Fyresdal, Svein H. Bakka fra Hovin og Tore Gysland fra Hægebostad på infomøte.

Er et ekteskap med Vestskog godt parti? Hvorfor vil Vestskog fusjonere med AT Skog? Hvordan skal kapitalforskjellene jevnes ut?

Da tillitsvalgte fra valgkretsene i AT Skog møtte til informasjonsmøte sist uke, var spørsmålene mange og gode. Responsen etter møtet, var at svarene som kom var oppklarende.

Nyttige innspill

– Alle spørsmål og innspill er veldig nyttige for oss. Styre i AT Skog vil ikke fremme saken på årsmøte i april uten en god prosess og god stemning i organisasjonen, presiserte styreleder Olav A. Veum.

– Etter at medlemmenes leveringsplikt til AT Skog ble opphevet i 1997 av EØS, handler vi i et marked med konkurrenter. Den situasjonen er kommet for å bli, sa Veum og presiserte at oppdraget for medlemmene ikke har endret seg.

– Samvirketanken er der fortsatt – å samle et størst mulig volum til best mulig pris. I dette perspektivet ser vi en god, ja, jeg vil si en gylden mulighet, til å skape et større volum med fusjon, la Veum til.

Presentasjonen som ble vist i møtet ser du her: Fusjonspresentasjonen AT Skog – Vestskog

Ønsket mer info om Vestskog

Flere ga uttrykk for at de ønsket mer informasjon om den mulige partneren vestpå.

Fagsjef i AT Skog, Simon Thorsdal, har tidligere jobbet 4 år som fylkesskogmester i Rogaland. Han forklarte om mulighetene.

– Granskogen vestpå vokser knasende godt. Nesten all produksjonsskog er plantet i perioden 1950 til 1970. I Rogaland ble det årlig plantet 3 – 4 millioner planter i denne perioden.

– Tilveksten er formidabel. Bare på gran er den 1 million kubikk. I dag hogger Vestskog 400 000 kubikk årlig. AT Skog har mye furu. Vestskog har et stort potensial på gran.

– Sammen får vi mer balanse, forklarte Thorsdal og viste bilde av granskog vestpå med 130 kubikk/dekar., ikke 30 som er mer vanlig i AT Skog.

Likeverdige medlemmer

2700 medlemmer i Vestskog og 7000 i AT Skog skal etter en fusjon stå likt. Det skal ikke være skeivdeling av kapital. Dette fremkalte en del spørsmål.

– AT Skog har høyere andelskapital enn Vestskog, men modellen vi har laget vil ikke svekke AT Skog. Tvert imot.

– I fusjonsmodellen må brorparten av medlemmene i Vestskog betale inn mer i andelskapital. For at medlemmene skal stå likt, vil AT Skogs medlemmer få gjort om overskytende andelskapital til tilleggskapital.

– Alle skogeierne i AT Skog vil ha sin andelskapital intakt etter dette, men den vil bli ført litt annerledes. Etter fusjonen vil medlemmene være likeverdige.

«Fusjon vil vera til glede for alle medlemmer, både i sør og vest. Skal det vidare arbeid bera gode frukter, er det viktig å visa raushet. I eit samvirke er alle like. Ingen stor, ei heller ingen liten».

 Jon Bjørn Bergane – skogeier i Drangedal

 

«Det var interessant og godt møte om fusjonsprosessen som pågår. Det går mot færre og større enheter i alle bransjer, om vi liker det eller ikke, og jeg mener det er riktig å fusjonere.»

           Ernst Walskaar – skogeier i Kvinesdal

 

Hvorfor vil Vestskog fusjonere når det vil koste mer for medlemmene?

– Vestskog er det minste skogeiersamvirke i Norge og de ønsker å bli del av noe større. Av flere beilere, ønsker de fusjon med oss, sa administrerende direktør i AT Skog, Anders R. Øynes.

– Jeg tror vi skal ta til oss at vi driver godt i AT Skog, vi er en desentralisert organisasjon og vi har god kjemi med Vestskog. Kjemi er viktig.

– Vi er også troverdige og ryddige. Fusjon handler ikke bare om vekst og marked, men et godt faglig og verdimessig grunnlag. Det er hele planken i det vi holder på med, sa Øynes.

Blir dette rettferdig når Vestskogs medlemmer får tilgang til AT Skogs verdier?

– Alle nye medlemmer i AT Skog får tilgang til felleseid kapital. Slik er det også i dag. Felleseid er felles for dem som til enhver tid er medlem, sier Samvirkeloven.

– Felleskapet har bygd opp verdiene i selskapet over år og det skal komme fellesskapet til gode. Vestskog har også verdier. Samlet styrker vi hele organisasjonen i en fusjon, forklarte Thorsdal.

Hva med infrastrukturen på Vestlandet?

– Det er en utfordring, men til tross for store utfordringer på vei har Vestlandskogbruket klart å levere 400 000 kubikkmeter årlig, svarte Øynes.

Vestskog eksporterer tømmer gjennom Viken AT Market. Hva er fordelen med fusjon fremfor samarbeid?

– Ute i markedet har størrelse og eierskap en betydning. I det internasjonale markedet ønsker kundene å handle direkte fra selskapet. Det skaper trygghet hos kunden.

– Derfor er det ikke de samme mulighetene for Vestskog i et eksportsamarbeid, som det er om Vestskog er en del av selskapet. Å handle gjennom agent, er ikke ønskelig hos mange kunder, forklarte Øynes.

Hvordan blir skogeierlagene ivaretatt i fusjonen?

– Vi skal være tilstede lokalt. Vi er en organisasjon som skal og vil være ute i distriktene. Vestskog har 26 skogeierlag, vi har 51. Vi ønsker flere medlemmer og senker terskelen for medlemskap.

– Det vil koste 500 kroner for en andel og andelsinnskuddet innbetales over 30 år med trekk i tømmeroppgjør. Etter at Samvirkeloven kom i 2012, betyr størrelsen på andelskapitalen ingenting.

– Det er samhandelen som betyr noe for stemmegivningen, ikke andelsinnskuddet. Hvor mange kubikk medlemmene i valgkretsen har levert til AT Skog, er det avgjørende for stemmeantallet, forklarte Thorsdal.

 

Se mer informasjon i nettloggen: Fusjonsprosessen med Vestskog