– Jeg begynte å jobbe på bilverksted, men jeg har alltid likt meg ute i naturen, sier Jarle Eikås, som straks har jobbet 25 år som skogsmaskinfører.

Som skogsmaskinfører i Indre Sogn er det store variasjoner i oppdragene. Noen ganger er det flatt terreng og fint vær. Andre ganger er det svært bratt, steinete og mye nedbør. Derfor varierer også mengden han klarer å hogge årlig fra 15 000 til 22 000 kubikk.

– Jeg har alltid hatt skoginteresse. I oppveksten jobbet jeg i skogen fra jeg var gammel nok til å bruke motorsag. Jeg tok etter hvert oppdrag for andre skogeiere med traktor og vinsj – og så ballet det på seg. Jeg kjøpte min første skogsmaskin i 1997 sammen med tre naboer.

Hogster som går bedre enn jeg tror, gir meg et kick. Jeg har lært mye ved å prøve og feile.

jarle (52)

Senere satset Jarle på eget firma, Eikås Skogsdrift, og hadde på det meste tre ansatte, hogstmaskin og lassbærer. I 2009 stoppet etterspørselen helt opp.

– Spesielt på Vestlandet rammet dette hardt. Det var bom stopp i oppdragene i tre måneder. Økonomisk var dette en tøff periode og jeg trappet ned.

– Fra 2012 tok det seg opp igjen, forklarer Jarle, som da satset videre i enmannsfirma.

Tømmeret kjøres ut av skogen av kollega Olav Thorsnes. Han er ansatt i et annet firma, men de to jobber fast sammen på drifter i Indre Sogn.

– Det siste året har det vært en merkbar økning i hogstinteressen. Aktiviteten er stor nå. Skogeierne begynner å se at det plantede granfeltet de har, er en ressurs med ofte mer kubikk enn antatt.

– Den hogsten jeg har nå, ender på 2400 kubikk der vi trodde det var 1500. Skogeieren er fornøyd og positiv. Dette smitter videre på naboene. Jeg tror nok det blir flere hogstoppdrag i nabolaget framover, sier Jarle.

Han oppfordrer skogeierne til å sjekke hva de har av skogverdier.

– Mange er ikke klar over hva de har. Ta en tur ut og se. Det er ikke så mange som vet når en skog er hogstmoden. Da kan skogeieren ta kontakt med AT Skog.

– Jeg merker at det er mer fokus på ungskogpleie også. Det er veldig bra, sier Jarle, som tror mange skogeiere vil bli svært overrasket om de sjekket ressursene de eier i skogen.

Jarle har ukependlet fra Sunnfjord til Sogndal i flere år. Han er vant til lange dager i maskinen og kvelder i brakke.

Sønnen har nylig overtatt gården. Jarle har dermed flyttet nærmere der han daglig jobber.

– Jeg har lært meg at det går opp og ned når man driver eget firma. Det er vanskelig å planlegge for nedturer, men jeg flyter på erfaring fra tidligere.

– Da vi fikk en stopp i fjor, hadde vi bak oss en god vinter. Jeg hadde lagt opp en god økonomisk buffer og var heldig som ikke var så sårbar med en stopp, forklarer Jarle.

I tillegg til trivselen med å jobbe i skogen, liker han kontakten med alle skogeierne han møter.

– Jeg hadde valgt denne jobben igjen om jeg var 20 nå. Det hadde faktisk vært lettere å velge i dag, for det er mer positiv prat og tro på skogbruket nå enn på 1990-tallet.

– Da var banken skeptisk og ville ikke låne meg 1,5 millioner for å kjøpe skogsmaskin, men jeg hadde trua. Og jeg hadde positive skogeiere rundt meg.