AT Skog/Skogeier/Hogst utført av AT Skog

Hogstoppdrag

Avtaler du hogst med AT Skog, sørger vi for at hogsten skjer på rett måte og til avtalt tid. Vi kapper, frakter og leverer slik industrien ønsker. Da får du som skogeier mest mulig igjen for tømmeret.

Kontakt din lokale skogbruksleder for pristilbud og hjelp til å planlegge skogsdrift.

Tømmeroppgjøret fratrukket driftskostnader får du på konto måneden etter at tømmeret er hentet.

Du finner tømmeroppgjøret ditt på Min side. Les mer om Min side her.

Framdriften i et hogstoppdrag ved AT Skog
  • Skogbruksleder vil gjøre en befaring i aktuelt driftsområde slik at oppdragets art, kvantum, driftspris og tid for utførelse blir klarlagt.
  • Ved enighet utarbeides en driftsavtale mellom skogeier og AT Skog.
  • Skogbruksleder engasjerer entreprenør og tar ansvar for planlegging og gjennomføring av skogsdriften.
  • Dokumentasjon som trengs for å gjennomføre hogsten, utarbeides av skogbruksleder i samarbeid med skogeier.
  • AT Skog er ansvarlig for utkjøring av tømmer, utbetaling av tømmeroppgjør og oppgjør til entreprenør.
  • Etter avsluttet drift finner du relevant dokumentasjon i Min side.
  • Dokumentasjonen viser blant annet hvilke miljøverdier som er registrert før hogst, hvilke hensyn som er tatt under hogst og eventuelle oppfølgingsbehov etter hogst.

Åpen hogst

I skogbruket skiller vi mellom åpne og lukkede hogster, avhengig av hvor mange trær som står igjen. Foryngelseshogst og frøtrestillingshogst inngår i de åpne.

Foryngelseshogst

Foryngelseshogst inkluderer både selve høstingen av tømmerets verdier, og tilrettelegging for nye trær på arealet.

Foryngelseshogst er vanlig i granskogen, hvor en hogger hele flater og planter innen 3 år. Et omløp i granskogen er på ca. 60 år. Det er tiden fra man planter et tre til det kan hogges.

Frøtrestillingshogst

I furuskogen er det mest vanlig med frøtrestillingshogst. Da hogges et større område der man setter igjen et jevnt antall trær. Disse frøtrærne sikrer at det kommer opp ny skog. Et omløp i furuskogen er på ca. 120 år. Det er tiden fra et frø spirer til man kan hogge treet.

Lukket hogst

I en lukket hogst hogges enkelttrær og ikke hele bestand i et bestemt område. Dette gjøres der man ønsker å bevare et skogbilde. Det er flere forhold som må ligge til rette for en vellykket lukket hogst, blant annet om det er vindutsatt og hvordan trærne står i forhold til hverandre. Ta kontakt med skogbrukslederen din om dette er noe du vurderer.

Hogst hvert 20. år

Rent praktisk skjer hogsten ved at en hogstmaskin hogger de største trærne.

I et lukket hogstfelt kan man hogge ca. hvert 20. år, der en hver gang tar ut de største trærne.

Tynning

Gjennom tynning kan man sikre at produksjonen fortsetter på de beste trærne. Når det tidligere er utført ungskogpleie i bestandet kan tynning gi skogeieren verdifull inntekt tidlig i bestandets liv.

På grunn av dårligere stabilitet og fare for vindfellinger frarådes det å tynne etter 18 meters høyde. De fleste tynningene foretas mellom 12 og 18 meter, noe tidligere for furu. Lokale klimaforhold, særlig vind og snø, må legges til grunn. På grunn av råterisiko og markens bæreevne bør tynning spesielt i granbestand prioriteres i den kalde årstiden.

Ta kontakt med din lokale skogbruksleder om du vurderer en tynningshogst.

Taubanedrift

Spesielt på Vestlandet er det mye bratt og ulendt terreng. Her kan man bruke taubane for å få tømmeret ut av skogen. Hogsten foregår manuelt, og tømmerstokkene festes til en taubane som sleper tømmeret frem til en vei. Her står det en maskin som kvister og legger tømmerstokkene i stabler slik at tømmerbilen enkelt kan hente det. Driftskostnadene ved taubanedrift er ofte dyrere enn ved tradisjonell hogst, men det finnes tilskuddsordninger som kan kompensere for dette. Skogbrukslederne våre har oversikt over de ulike tilskuddssatsene, så ta kontakt med oss om du vurderer en taubanedrift.