Markberedning
Tiltaket går ut på å blottlegge mineraljord slik at det skapes gode spireplasser for frø eller gode planteplasser. Hvilken metode og maskineriet som skal benyttes bestemmes ut fra foryngelsesform og topografi.
Bestillingsskjema for skogkultur finner du nederst på denne siden.
Hvordan utføres markberedning?
Graden av blottlegging varierer ut fra hvilke metode som brukes.
Ved naturlig foryngelse markberedes grunt, slik at mineraljorda blottlegges. Her skapes en god spireplass for det naturlige frøfall. Før planting markberedes dypere. Her sikter tiltaket på å skape en haug med omvendt torv og mineraljord på toppen av haugen. Dette skaper en vel drenert og næringsrik planteplass, som i tillegg er et meget effektivt vern mot snutebilleangrep.
Markberedning kan utføres med gravemaskin eller med spesialbygde aggregat. Bruk av gravemaskin kan være et godt alternativ der det kan kombinerse med oppussing etter drift, mens aggregat egner seg best der større areal skal behandles.
Oppdrag utført av AT skog utføres i tråd med gjeldende kvalitets- og miljøkrav.
Hva oppnås?
Fornuftig utført markberedning fører til jevne og tette frøforyngelser og billig og effektiv planting. Årsaken til at plantingen blir billigere er at selve plantarbeidet blir langt enklere, og at en ev. kan klare seg med færre planter. Plantenes tilslag blir også betydelig bedre.
Økonomi
Fornuftig utført markberedning er ofte en lønnsom investering, og bruk av skogfond med skattefordel og offentlige tilskudd forbedrer lønnsomheten ytterligere. Tilskuddseffekten av skattefordelen er isolert sett fra 47 – 69 % avhengig av skattesats, og offentlige tilskudd gir en ytterligere reduksjon i egenandelen.
Eksempel: 85 % skattefritak ved bruk av skogfond, skattesats 35,8 %, tilskudd 30 %: egenandelen blir 23,6 %.
Bestilling
AT Skog har dyktige entreprenører, som har kapasitet til å utføre markberedning. Arbeidet utføres på timebasis og dekarbasis. Tidsforbruk varierer med terreng og bunnforhold i bestand.
Timepris er fra 850 til 1800 kroner per time pluss maskinfrakt.
Pris per dekar ligger normalt fra 450 til 600 kroner.
Planting og naturlig foryngelse
Bestill planter på Min side.
Alle norske skogeiere har en plikt til å sørge for at skogarealene blir forynget etter en hogst. Dette kan skje ved planting, såing, eller ved naturlig foryngelse. Nyere registreringer viser varierende, og til dels lave, foryngelsestall etter hogst.
Plantetallet har sunket sterkt de siste 20 årene fra ca. 70 til 23 millioner utsatte bartreplanter per år. Hogstkvantumet har imidlertid holdt seg nokså stabilt i samme tidsrom, noe som tilsier at en langt større del av foryngelsesarealet i norske skoger nå blir forynget naturlig. Godt etablerte foryngelser sikrer en god ressurstilgang for kommende generasjoner.
Planting er en forutsetning for å kunne lykkes med foryngelse av den bedre skogsmarka.
Valg av plantemateriale
Ved plantebestilling må det gis nødvendige opplysninger slik at planteskolen kan levere planter av rett proveniens, dvs. planter som er tilpasset det området de skal settes ut i. Flytting av plantemateriale bør kun gjøres i spesielle tilfeller, og etter råd fra fagfolk. Planteskolene kan i dag tilby planter av svært god kvalitet. Dette har bl.a. kommet som et resultat av lang tids foredling av frømaterialet.
Hvordan utføres planting?
De beste planteplassene er inntil stubber, steiner, tuer m.v. Det er viktig å unngå planting i tydelige forsenkninger i terrenget. For at ikke plantepluggen skal tørke ut, er det viktig at øvre del av pluggen kommer ned i mineraljorda. For at dette skal la seg gjøre, er det ofte nødvendig med avflekking av humus. På arealer som er markberedt med metoden hauglegging, er det som oftest best å plante på selve haugen. Det er også her avgjørende for resultatet at plantene blir satt tilstrekkelig dypt, i dette tilfellet så dypt at plantene kan nyttiggjøre næring som blir skilt ut i den omvendte torva. Det er ikke noe problem om noe av baret kommer ned i jorda, men minimum 50 % av baret må stå fritt. For å lykkes med plantingen, er det viktig å velge redskap som er tilpasset det enkelte tiltak.
Plantetetthet
Plantetallet per dekar må varieres i forhold til boniteten på det enkelte felt. Fra bonitet ca. G 17 og over, bør imidlertid 200 planter/dekar ses på som et minimum. Et plantetall på ca. 250/dekar på disse markene, kan ofte være formålstjenlig. Både eldre og nyere forskning har vist at disse plantetallene er tilnærmet optimale ut fra framtidig verdiproduksjon. På lavere boniteter, der de økonomiske marginene er mindre, kan et lavere plantetall aksepteres.
Tilskuddsordningen for tettere planting og suppleringsplanting
Ordningen blir videreført også i 2023. Man har her mulighet til å få 60% tilskudd til 50 planter/dekar utover det som er satt som minimumsplanteantall (bonitetsavhengig). Det gis også 40% tilskudd for suppleringsplanting, dersom planteantallet etter supplering tilfredsstiller minimumsantall planter/dekar.
Skogbrukssjefene regner ut for hver enkelt om de er berettiget tilskudd til tettere planting eller ikke. Dette regnes ut fra antall planter som er satt ut per dekar i forhold til bonitet.
Se tabell og les mer om ordningen her: Landbruksdirektoratet
Økonomi
Hvor mye som skal investeres bør alltid vurderes ut fra de forventede inntektene fra skogen. Høyere boniteter har en såkalt nåverdi av disse inntektene som er flere ganger større enn de lavere bonitetene. Dette innebærer at det kan investeres langt mer på disse markene, og det er også her tapet blir størst dersom en ikke planter. Fornuftig planting er lønnsom, og bruk av skogfond med skattefordel og offentlig tilskudd gir en ytterligere forbedring av lønnsomheten. Tilskudseffekten av skattefordelen er isolert sett fra 47 – 69 % avhengig av skattesats, og offentlige tilskudd gir en ytterligere reduksjon i egenandelen.
Hvorfor plante?
Vi planter for å sikre rask etablering av ny skog av stedegen genetisk materiale. Planting fører til et sikrere ressursgrunnlag og dermed en mer stabil økonomisk avkastning. Godt etablerte foryngelser er viktige i klimasammenheng, da veksterlig skog binder mye CO2.
Det er som oftest gran som blir plantet. Furu forynges i de fleste tilfeller ved naturlig foryngelse, dvs. det blir satt igjen et visst antall frøtrær når skogen blir avvirket.
Det er normalt på den noe bedre marka at granplanting har sin største berettigelse. På disse markene er det viktig at det blir plantet et tilstrekkelig antall planter, gjerne 200 planter eller mer per daa på de beste marktypene, dette bl.a. for å sikre seg mot avgang. Lang tids foredlings-arbeide har sikret at vi i dag har et svært bra plantemateriale tilgjengelig. Disse plantene er av god kvalitet, og de vokser raskt.
Vi kan levere planter til utsetting i alle aktuelle høydelag. Planting kan finansieres med innestående skogfondsmidler. Bruk av disse midlene medfører en betydelig skattefordel, noe som gjør et økonomisk fornuftig tiltak enda mer lønnsomt. Det ytes tilskudd til planting i en del av kommunene i AT Skogs geografi.
Ønsker du hjelp til å planlegge eller å få utført arbeid er lokal skogbruksleder en naturlig kontaktperson.
Plantetips
Skal du plante selv? Her er en huskeliste for godt resultat.
- Sjekk at du henter riktig plantetype i kjølelageret. Plantetype som er bestilt til et område, er tilpasset høydelag og vekstforhold.
- Plantene skal transporteres i lukket bil eller lukket tilhenger, også over korte avstander. Må du bruke henger, må plantene dekkes til.
- Planting må skje snarest mulig etter henting/levering.
- Husk korrekt mellomlagring før utsetting. Husk å legge plantene på et lunt sted i skyggen.
- Pass på at plantepluggen/jordklumpen er våt hele tiden. Den skal være så våt at det renner vann om du klemmer på den.
- Plant alltid en plante inntil stubber og sett den en fot unna. Plant også nær steiner og avkapp, som ligger igjen etter hogsten. Ytterkanter av kvisthaugen gir også god beskyttelse til en ny plante.
- Plassering av planten er viktigere enn avstanden. Normal avstand er 2 til 2,5 meter, men du må se an terrenget.
- Hele plantepluggen må dekkes med jord. Sørg for dypt nok hull. Røttene går nedover i jordklumpen for så å snu og vokse oppover igjen. Derfor må jorda dekke minst 3 til 5 cm over pluggen når den er plantet.
- Ikke pakk jorda hardt sammen rundt planten, men bare dekke over. Da får røttene lettere kontakt med jorda rundt.
- For å teste om planten sitter riktig og godt, tar du bøyetesten. Press toppen til bakken og når den spretter opp igjen, skal den fortsatt stå loddrett.
- Bruk langermet genser/jakke og hansker nå du planter siden plantene er behandlet mot snutebiller.
Ungskogpleie
Tiltaket går ut på å ta ut trær av dårlig kvalitet, slik at kvalitetstrær får muligheter til å utvikle en best mulig diameter og høydetilvekst. Trærne som står igjen etter at arbeidet er utført skal være jevnt fordelt og i riktig antall i forhold til voksestedet.
Hvordan utføres ungskogpleie?
Tiltaket kan utføres på forskjellige måter. Det er selve skogen som utgangspunkt og målsetting for den videre behandlingen som bør bestemme hvordan arbeidet skal gjøres. Ikke minst bør forholdet til tynning vurderes, dvs. bestand som en vet skal tynnes bør behandles annerledes og mer grundig enn de som ikke vil bli tynnet. Oppdrag utført av AT Skog forutsettes gjort i tråd med gjeldende kvalitetskrav.
Hva oppnås?
- Bedre kvalitet
- Kortere omløpstid
- Styrt treslagsblanding
- Lavere driftskostnader ved tynning og avvirkning
- Bedre stabilitet og mindre risiko for klimaskader
Ungskogpleie går ut på å skaffe de beste trærne rom slik at de kan utvikle seg uten unødig hindringer av andre trær. Fortrinnsvis fjernes trær av dårligere kvalitet. Fremtidstrærne blir satt igjen jevnt fordelt og i et antall tilpasset voksestedet. Tiltaket medfører ikke uttak av virke, men arbeidet kan finansieres med innestående skogfondsmidler. Bruk av disse midlene medfører en betydelig skattefordel, noe som gjør et økonomisk fornuftig tiltak enda mer lønnsomt. I tillegg ytes det normalt offentlige tilskudd til dette arbeidet. Effekten av arbeidet avgjøres i stor grad av når arbeidet blir gjort. Det er viktig å komme inn i tide, det vil i praksis si i en relativt tidlig fase i ungskogens liv. Venter en for lenge, blir arbeidet både kostbart og mindre effektfullt. Vi oppfordrer deg som skogeier til å ta en tur i skogen for å se nærmere på ungskogen. Trenger du hjelp til å ta beslutninger, eller du har behov for hjelp til å få arbeidet gjort, bør du kontakte lokal skogbruksleder.
Økonomi
Det er som oftest lønnsomt å utføre ungskogpleie, og finansiering gjennom bruk av skogfond med skattefordel og offentlige tilskudd øker lønnsomheten ytterligere. Tilskuddseffekten av skattefordelen er isolert sett fra 47 – 69 % avhengig av skattesats, og offentlige tilskudd gir en ytterligere reduksjon i egenandelen.
Eksempel: 85 % skattefritak ved bruk av skogfond, skattesats 35,8 %, tilskudd 30 %: egenandelen blir 23,6 %.
Bestilling
AT Skog har flinke og effektive entreprenører, som utfører arbeidet på timebasis. Tidsforbruket varierer med høyde og tetthet i bestand.
Timepris for motormanuelt arbeid er 590 kroner per time ekskl. mva.
Pris per dekar ligger normalt i intervallet 500 til 1000 kroner.
Ønsker du at våre fagfolk skal sjekke om skogen din trenger pleie? Trykk “bestill” og fyll ut kontaktskjema.
Gjødsling
Gjødsling er et effektivt tiltak for å øke skogproduksjonen. Responsen er umiddelbar i form av økt vekst. Gjødsling gir god lønnsomhet. Egenandelen til skogeier kan dekkes med skogfond. I bestemte områder av fylkene er det en arealbegrensning på 5000 dekar.
Gjødsling av skog vil normalt foregå med helikopter. Dette krever god planlegging med hensyn til arealomfang, distribusjon av gjødsel og hensiktsmessige landingsplasser. AT Skog bidrar derfor til samordning av oppdrag.
Hvorfor gjødsle?
- Granskog binder gjennom fotosyntesen karbon tilsvarende 1,8 tonn CO² i trærnes totale biomasse (greiner, rot, stamme) for hver kubikkmeter stammevirke i tilvekst, noe mindre i furuskog.
- En bestand på 100 dekar skog med anbefalt gjødsling og som oppnår en gjennomsnittlig økt årlig tilvekst på 0,15 m³ per dekar, binder hvert år karbon tilsvarende 27 tonn CO² mer i dette bestand sammenlignet med hva det ville gjort uten gjødsling.
- FNs klimapanel peker på at noen av de billigste og mest effektive tiltakene i klimakampen, er økt opptak av CO² i skogen og dermed økt binding av karbon fra CO² i lufta. I Norge følges klimaforpliktelsene opp blant annet gjennom gjødsling av skog.
Hva skal gjødsles?
- Egnede arealer på vegetasjonstypene blokkebærskog, bærlyngskog, blåbærskog, småbregneskog, storbregneskog og på torvmark med etablert foryngelse.
- Gjødsling utføres i produksjonsskog med mindre enn 20 % lauv på furudominerte arealer med bonitet F8 til F17 og grandominerte arealer på bonitet G8 til G20.
- Bestand bør ha optimal tetthet og ikke være flersjiktet. Lavarter bør utgjøre under halvparten av marksjiktet.
- Hogstklasse 4 prioriteres.
- Veksterlige bestand av furu i tidlig hogstklasse 5 kan gjødsles dersom det ikke planlegges hogd før om lag 10 år.
- Sein hogstklasse 3 kan gjødsles noen år etter at eventuelle tynninger er avsluttet.
Økonomi
- Gjødsling gir meget god avkastning fordi det i forhold til andre investeringer i skogbruket, er kort tid fra investeringstidspunktet til hogst.
- Det kan regnes med en ekstra tilvekst i 6 til 10 år etter gjødslingen, noe som totalt gir 1 til 2 m³ ekstra volum per dekar.
- Større dimensjoner og økt høydetilvekst gir grovere og lengre tømmer i bedre betalte sortimenter. Større dimensjoner fører til lavere driftskostnader.
- Ved å benytte skogfondsordningen, vil den årlige avkastningen på tiltaket være 10-25 % uten tilskudd.
- 50 % klimatilskudd til gjødsling øker lønnsomheten ytterligere.
- Kostnaden med gjødsling avhenger av størrelse på oppdrag og prisen på gjødsel.
Miljøhensyn
- Gjødslingen skal utføres slik at den har minst mulig negativ påvirkning på miljøverdiene.
- Næringsstoffene skal fortest mulig bindes i rotsjiktet slik at den kan virke i flere år. Det er derfor viktig å gjødsle humusrike vegetasjonstyper.
- For å hindre forsuring må det gjødsles med kalkholdige gjødselslag.
- For å unngå avrenning skal det opprettholdes en buffersone på minst 25 meter nedstrøms retning til elver, bekker og sjøer og 10 til 15 meter til verdifulle miljøverdier.
- Gjødslingen skal kun skje i vekstsesongen!
Hovedkonklusjoner
- Gjødsling av skog i vekstsesongen med 15 kg N per dekar cirka 10 år før hogst, gir god klimaeffekt gjennom økt tilvekst og dermed økt binding av CO2.
- Den økte tilveksten gir svært god lønnsomhet for skogeier og kan gi 15 til 40 % årlig realavkastning.
- Prioritering av tette bestand i hogstklasse 4. Veksterlige bestand av furu i tidlig hogstklasse 5 kan gjødsles dersom det ikke planlegges hogd før om lag 10 år. Sein hogstklasse 3 kan gjødsles noen år etter at eventuelle tynninger er avsluttet.
- Det gis 50 % tilskudd til gjødsling av skog i 2022.
- Riktig utført har tiltaket liten eller ingen negativ påvirkning på naturmiljøet.
Bestilling
Fyll ut skjema for å bestille gjødsling. Det krever nøye planlegging, så vær ute i god tid