– Å felle trær er ingen gullgruve, men dette er drømmejobben min, sier Halvor Skoe (52) før han lar traktoren klatre 700 meter oppover en smal og bratt skogsvei. Oppi lia har han sitt daglige paradis.

– Jeg fant aldri noe fag jeg likte på skolen. Jeg droppet ut både fra videregående og skogskolen. Det ble for teoretisk. Siden har jeg jobbet med mye forskjellig, men for rundt 15 år siden begynte jeg med tømmerhogging på fulltid.

– Jeg feller i egen skog og tar oppdrag hos andre på timebasis, forklarer Halvor, som bor på Vreim gård i Bø i Telemark.

Han har stoppet traktoren på den eneste lille flate flekken i det bratte terrenget. Der tar han fram pulverkaffe og termos med varmt vann. En porsjon snus av typen løs plasseres. I skjortelomma har han fjernkontrollen til vinsjen og sikringsradioen.

Tømmerhogger

– Jeg prøver å få tak i jobber der jeg rydder veitraseer, nye hyttefelt og boligfelt, men jeg liker best tømmerhogging. Jeg jobber i skauen sammen med en kamerat når han ikke er på anlegg.

– Jeg har en forståelsesfull og snill kone, som lar meg holde på i skauen. Hun er revisor og sørger for fast inntekt. Hun ordner alt av regninger, epost og melder inn tømmer til AT Skog. Jeg er helt allergisk mot data, sier Halvor og humrer litt, men innrømmelsen kommer med et svært bestemt og overbevisende blikk.

Allergiker ble hekta

Det skulle aldri skje at han surret seg inn i en digital verden, men så begynte det å bli tungvint at kona stadig skulle vise ham innlegg fra andre selvhoggere på Facebook-gruppa «Skogsdrift gammel og ny».

– Jeg ble rett og slett litt hekta og nå følger jeg det som skjer i den gruppa. Jeg sjekker også nettet for maskiner. På ønskelista står en rammestyrt skogstraktor. Jeg har en som er åpen, så jeg skulle gjerne hatt en ikke altfor utrangert John Deere skidder fra 1980-tallet med varmeapparat. De gamle rakkerne er veldig populære. De koster fort oppunder 300 000 kroner. Og jeg vil gjerne kjøpe en lassbærer. Det hadde spart meg for mye slit.

Halvor har meldt inn 65 kubikk med tømmer fra egen skog til AT Skog. Med en 18 år gammel traktor og en nyere vinsj, klarer han å kjøre fire lass med tømmer ned fra lia på en arbeidsdag.

– Slutter før jeg er sliten

– Jeg jobber i åtte timer. Da klarer jeg ikke mer. Jeg avslutter før jeg blir for sliten. Jeg gidder ikke å ta sjanser. Faren min var nær ved å kappe av seg beinet. Da lærte han å bruke vernebukse.

– Med årene blir jeg litt tregere i reaksjonen, så jeg tråkker alltid snøen godt med rundt treet jeg skal felle og rydder bort kvist. Da har jeg en rømningsvei om treet skulle ta en overraskende vending.

Halvor med dataallergi har noen utfordringer som selvhogger. Hva gjorde han for eksempel da han måtte ta nytt kurs i Norsk PEFC Skogstandard?

– Du, jeg tok faktisk nettkurset, sier Halvor fornøyd.

– Kona hjalp meg og sa hvordan jeg skulle klikke meg videre gjennom kurset. PEFC er viktig. Det må være i orden. Jeg har hatt revisjon av hogsten min og resultatet var veldig bra, sier selvhoggeren.

En rase i vekst?

– Mange sier at vi som hogger selv er en utdøende rase, men det tror jeg ikke. Jeg ser flere og flere som jobber manuelt i skauen. Det er dessuten behov for folk som kan bruke motorsag i mange bygg- og anleggsprosjekter. Jeg trives likevel best oppi dette terrenget, der folk tror at det ikke er mulig å hogge. Dette er min form for ekstremsport, presiserer Halvor Skoe.

Som ekstremsportutøver har han kuttet ut tre liter cola daglig.

– Jeg ble tjukk. Jeg fikk problemer med å bøye meg da jeg jobbet i skauen. Nå drikker jeg bare noen bokser i uka.

Vår med vedproduksjon

Etter en bratt nedovertur med tømmerstokker slepende bak traktoren, plasserer Halvor stokkene i ulike hauger. Vedtømmer er for tiden mest verdt. Det beholder han selv, for når våren kommer skal han bytte ut hogging med vedproduksjon. Med økt etterspørsel etter ved fra år til år, betyr det at han kan bidra med noen kroner inn i husholdningen på Vreim gård.