Han har 100 000 gule tenner

I en lab i Fyresdal åpner Sigbjørn Rolandsen (29) små brune konvolutter fra hele landet. Samlingen av elgtenner har passert 100 000.

– Jeg ser på tennene i lupe for å bestemme alder. Akkurat som treet har tanna årringer, eller soner for hvert vekstår, forklarer Sigbjørn.

de eldste tennene

I Faun Naturforvaltning fastsetter han blant annet alder på felte elger, hjort og rådyr fra hele landet.

– Den eldste elgen jeg har vurdert tennene til, var ei ku fra Snåsa på 22 år. Det var noen veldig slitte og stygge tenner.

3000 tannsnitt i året

Oppdragsgiver til tannanalysene er kommuner, fylkeskommuner og jaktvald som ønsker en status om alderssammensetningen i en bestand.

De fleste tenner Sigbjørn snitter, er fra dyr som er 2 år eller eldre. Hittil har Faun over 100 kommuner i databasen, som bestiller aldersanalyser.

– Vi snitter rundt 3000 tenner i året. Etter jakta sendes de to midterste tennene i underkjeven til oss, forklarer Sigbjørn.

Jaktvald og kommuner sender inn tenner fra felt elg.
Tennene legges i saltsyre i et par døgn for å bli myke.
prosessen

Den ene tanna blir arkivert som den er. Den andre blir lagt i saltsyre i et par døgn slik at den blir myk som et viskelær.

Deretter tas det tynne snitt av tannrota, før snittene farges og monteres på objektglass. Sigbjørn studerer deretter snittet i mikroskop og fastsetter alder.

– Vi har fått tilsendt tenner over flere år fra samme bestand. Slike data har en stor verdi for nye analyser, for eksempel beregning av bestandsstørrelse i et område eller DNA-kartlegging.

– Hittil har vi tannsnitt fra cirka 50 000 dyr, forklarer innflytteren fra Nærøysund i Trøndelag, som har jobbet i Faun siden 2017.

Tannsnitt klar for analyse i mikroskop.
Sigbjørn fastsetter alder på rundt 3000 elg i året.
forvaltningsrapporter

– Jeg bruker ikke lange tiden per snitt, forklarer Sigbjørn.

På den brune posen ser han hva jegeren har gjettet av alder. Under lupen ser han fasiten.

Resultatene oppsummeres i en rapport, som kommuner, fylkeskommuner og jaktvald kan bruke til videre forvaltningsplaner for hjortevilt.

ikke alltid luktfritt

– Privatpersoner sender også inn tenner fra elg, hjort eller rådyr fordi de vil vite mer om dyret som er felt. Årlig mottar vi om lag 400 hjortetenner fra det danske jegerforbund.

– De fleste tennene lukter ingenting, men noen pakker tenner i plast med litt kjøttrester på. Da lukter det fælt.

tennenes fortellinger

Reservetanna, den som ikke blir snittet, ligger lagret i eske på en låve i Fyresdal sammen med drøyt 50 000 andre gule tenner.

Faun har landets største samling, som kan fortelle litt av hvert om dyrets liv.

– Når tanna har en brun stripe øverst i emaljen, er dyret over fire år gammelt. Unge dyr har naturlig nok finere tenner enn de eldre. Der elgen har beitet mye langs saltet vei, kan vi se at tennene er mer slitt, forklarer Sigbjørn.

viktig kartlegging

Faun lager bestandsrapporter ut fra fellingsstatistikk, sett elg/hjort som er rapportert inn fra jaktlag og aldersregistreringer av tenner.

Siden firmaets oppstart i 2002 har mengden oppdrag i bestandsrapportering økt jevnt og godt.

– Kundene er fornøyd med oss. Selv om vi ikke aktivt har markedsført oss, kommer det stadig nye bestillinger fra kommuner. Vi skulle gjerne sett at flere kommuner på Vestlandet kartlegger bestanden av hjort, sier daglig leder i Faun, Ole Roer.

– Tettheten av hjort i vest er mye større enn tettheten av elg har vært noen gang på Østlandet. Kartlegging og kunnskap om hjorteviltbestander er viktig for jakt, men også av andre hensyn, som økning i viltpåkjørsler og beiteskader, presiserer Ole.

Han er en av gründerne bak Faun Naturforvaltning.

I 2020 hadde Faun en omsetning på 11,5 millioner kroner som følge av utmarksoppdrag knyttet til fisk og vilt i land og vann.

FAKTA

Faun naturforvaltning AS

ETABLERT: 2002

OPPDRAG: Vannforvaltning og overvåkning, viltforvaltning, laboratorieanalyser, miljørådgivning, planlegging, utredning, utvikling og prosjektledelse knyttet til natur og utmark.

EIERSKAP: AT Skog eier 52 % av selskapet. Resten eies av de tre gründerne som startet bedriften.

KOMPETANSE: 12 ansatte (bachelor og mastergrad) innen biologi, naturforvaltning, økonomi, samfunnsfag, skogfag, landskapsarkitektur og praktiske mediefag. 

Se mer: fnat.no