Gunn Bente Skåden måtte oveta gården da faren ble syk. Siden sønnen allerede som liten gutt viste stor interesse for maskiner og friluftsliv, tenkte hun langsiktig.

Nå er Håvard (28) en fornøyd skogeier i Innvik i Stryn kommune.

– Jeg måtte ta over da min far ble ufør. Som eldst av fire søsken følte jeg på ansvaret for gård og skog, som har vært i slekta i mange generasjoner. Ingen av de andre ville ta over. Jeg var det jeg vil kalle for en papirbonde. Det har vært viktig for meg og forvalte gården på en god måte frem til Håvard kunne ta over, forklarer Gunn Bente, som valgte sykepleie som sin yrkesvei.

Lettet og glad

– Jeg er veldig lettet over at Håvard har overtatt. Han er grundig og fornuftig. Jeg er stolt av ham, sier mor mens vi går oppover mot flere felt som viser skog i ulike faser. Et er gjenplantet etter hogst. Et annet er i god vekst etter hogst i 2017. Et nytt felt ble hogd i 2023 av Håvard selv. Han leverte 150 kubikk med selvhogde trær.

– Jeg vil gjerne bli med å plante. Det synes jeg er moro, forsikrer Gunn Bente.

For en østlending er terrenget bratt, men ikke for en vestlending.

– Det er et veldig fint og slakt terreng, konkluderer Håvard, som trives godt med skogsarbeid. Sammen med fire andre skogeiere er det etablert en solid skogsbilvei til skogeiendommen. Han er nylig blitt veivokter, og skal sørge for at veien holdes vedlike.

Skogen skal forvaltes godt

– Min motivasjon som skogeier er at jeg har et ansvar for å forvalte det jeg har overtatt. Det er cirka 400 mål. Jeg husker at jeg leste maskinblader med bestefar, og mamma har fortalt at spesielt hennes bestefar var nøye med skogsdriften. Jeg vil at skogen skal fortsette å se fin ut. Jeg har blitt mer bevisst de siste årene på hva jeg eier og liker å studere kartet og planlegge videre drift. Jeg har dessuten alltid likt å være ute og jobbe, sier Håvard, som pendler annen hver uke til jobben som fjellsikrer i Mesta. 

– Bedre tider

– Jeg er positivt overrasket over tømmerprisene. Når vi skal i gang med hogst på rundt 2000 kubikk til høsten, blir det en god lønnsomhet, sier Håvard. Moren er glad for at sønnen kan få penger ut av skogen.

– Jeg husker at de første årene etter at jeg tok over driften, dekket inntekten som for det meste kom fra forpaktere av jorden, kun forsikringen på gården. Det er heldigvis blitt bedre tider, og spesielt det å eie skog. Jeg er glad for at jeg har kunnet overlevere skjøtet og samtidig vite at Håvard kan tjene litt på den, sier Gunn Bente.

Grantrærne vokser godt på Vestlandet. For eksempel vil et tømmervolum på 2000 kubikk gran på Østlandet ofte kreve tre ganger mer areal enn på Vestlandet. Grantrærne trives ekstra godt med jordsmonnet og fuktigheten. Med furu er utfallet i volum nesten likt i øst og vest.

For Håvard er det gode nyheter at vekstforholdene er så gode. Han er i gang med å sette seg inn i skogfondsordningen, slik at han kan sette av nok penger fra hogstoppgjøret til framtidig stell av skogen. 

Nyttig nettverk

Han deltok på sitt første møte i det lokale skogeierlaget denne våren. Lederen av Vikane skogeierlag, Jakob Grøsvik, er også hogstmaskinentreprenør. Håvard har jobbet litt for Grøsvik med manuell felling og kjøring av lassbærer.

– Det er viktig med nettverk og få kunnskap fra andre. Jeg lærte mye med å jobbe for Grøsvik. Jeg føler meg heldig som er skogeier, og er glad for at jeg har fått denne muligheten.