– Ønskelista mi er som herfra til månen

– Ønskelista mi er som herfra til månen

Hun vil ta imot flere voldsutsatte barn, kjøpe jacuzzi til dem og skaffe noen dverggeiter ved sansehagen. – Det er bare å gnu på, sier gründeren bak Stine Sofies Stiftelse.

En barndom uten vold

Ada Sofie Austegard kommer rett fra undervisning av en foreldregruppe. Hun glitrer som et juletre med den sesongriktige genseren og snakker engasjert om alle ønskene hun har for stiftelsen og senteret. Julegaven fra ansatte i AT Skog er et bidrag til å oppfylle et av dem.

– Hvis Stine hadde overlevd, hadde hun hatt behov for dette senteret, sier moren. Hun startet Stine Sofies Stiftelse for 17 år siden etter at datteren og venninnen hennes ble drept i Baneheia i Kristiansand. Siden har hun jobbet for barns rettssikkerhet og en barndom uten vold.

Åpnet kompetansesenter i fjor

I desember 2016 åpnet Stine Sofie Senteret, et nasjonalt mestringssenter for voldsutsatte barn og deres trygge omsorgspersoner. 450 barn og unge opp til 18 år har hittil fått ukesopphold på senteret. Da bor barna og deres omsorgspersoner i boenheter oppført i massivtre.

– Bygget skulle skape en trygg atmosfære, være lunt, godt og naturlig. Derfor passet bygg i tre formålet vårt veldig godt. Arkitekt Bengt G. Michalsen i BGM Arkitekter i Grimstad, er i tillegg en ihuga fan av massivtre, forklarer prosjektleder John Are Jonassen.

10 til 12 familier bor på senteret hver uke. Hver mandag er det inntaksmøte. Ada er opptatt av at senteret skal være handlekraftig. Derfor dekker senteret reisen for familiene slik at de ikke må søke på dette og vente på svar. Behov for opphold skal kjapt realiseres.

– Jeg har mange ideer og er en gründer. Jeg er ikke en proff leder. På et år har stiftelsen vokst fra 6 ansatte til nesten 40. Derfor var det helt fantastisk å få ansatt en daglig leder i fjor, sier Ada.

– Med så mange ansatte blir det mer alvor, men det er viktig å bevare galskapen og engasjementet. Vi skal ikke bli som alle andre. Det skal være kreativitet og handling, sier gründeren, som har fulle dager selv om hun prøver å trappe litt ned.

Utsikt til lekeplassen

Når hun sitter på kontoret, har hun utsikt rett ut til tunet midt mellom boenhetene, der barna leker.

– Jeg er stolt over det vi har fått til, men det er ikke den følelsen jeg egentlig kjenner på. Jeg har heller ikke fått til dette alene, presiserer hun.

– Det er heller følelsen jeg får når den lille 11-åringen takker for at han har fått komme hit eller når ei jente sier at «dette er bygd for sånne som oss». Før dette senteret var det ikke noe tilbud for voldsutsatte barn, der de kunne oppleve trygghet med gode voksne, leik og glede.

Ikke noe skal gjøres halvveis

Før jul skal sansehagen, som bygges på sjøsiden, åpne. Der er det allerede høner og kaniner i et hus. Området blir et flott sted med ballbinge, grønne areal og kanskje noen dverggeiter.

– Barna skal oppleve at de er verdifulle og betyr noe. Da skal de få sitte i en jacuzzi og nyte litt luksus. Jeg vil ikke gjøre noe halvveis. Mangler vi pengene så venter vi til resultatet blir skikkelig, sier Ada.

– Så vi skal ha jacuzzi? Ja, det må vi få til, sier daglig leder Tone Vareberg, som er vant til at ønskene flommer fra gründeren.

Gaver som varmer

Det er investert rundt 70 millioner i senteret. Store pengegaver har kommet fra Ronald Mc Donald (12 mill. til bygging av boenhetene og dekning av vedlikehold de neste 20 årene), Gjensidigestiftelsen (10 mill. til senteret) og Grieg Foundation (totalt 4,6 mill. til spisesal, vaktmester og sanseparken).

Tone bekrefter at det kommer mange gaver fra næringslivet, barnehager og private. En viktig støtte er ordningen som barnerettsfadder, der du kan gi 200 kroner i måneden som fast beløp.

– Alle støttespillerne våre er ekstremt viktige. Så må jeg si at det varmer ekstra mye å få 327 kroner fra en barnehage når ungene kommer og leverer i en bøsse de har spart i. Hver krone er viktig. Vi har 8000 barnerettsfaddere nå. Å vite at vi har støttespillere med på laget, er så fint, sier Ada.

I en av sofarommene henger alle prisene hun har mottatt, fra Modighetsprisen til Kongens fortjenestemedalje.

– Den som betyr mest personlig, er Rettssikkerhetsprisen fra Norges Juristforbund. Jeg er den eneste som har fått prisen uten å være jurist.

Les mer om hva Stine Sofies Stiftelse har oppnådd siden oppstarten her: Historikk