Reidar (82) holder kroppen myk med skogplanting

– Å gå over stokk og stein gjør at jeg bruker hele kroppen, så jeg blir ikke sliten. Det ligger så lett for meg å plante, forsikrer en av sørlandets mest utholdende skogplantere, Reidar Vrålstad.

– Jeg blir sliten i ryggen av å jobbe med ved, men planting går bra. Jeg har litt dårlig balanse, men det betyr ikke noe i skogen. Jeg støtter meg på spettet og setter planten nedi. Jeg ser raskt hvor planten skal settes, forklarer Reidar mens han i godt driv beveger seg smidig over røtter, humper og stubber.

– Vanvittig god

Denne dagen avslutter han vårens plantejobb hos en skogeier i Konsmo i Lyngdal. Oppdraget får han av skogkulturansvarlig i AT Skog, Monica Tronstad. Når de to møtes i enden av skogsbilveien der Reidar har kledd seg i regntøy for dagens siste planteinnsats, stråler de begge opp.

– Han er helt vanvittig god å ha i arbeid. Han kjenner hver tue og hvert felt. Reidar er selvgående. Det er lite mas fra Reidar, skryter Monica med en lett latter mens Reidar smiler med solbrunt ansikt.

– Jeg vil gjerne ha noe jobb til høsten også, hvis helsa holder. Nå har jeg plantet ut 18000 grantrær på denne eiendommen. Jeg har de siste 125 her i beltet. De sparte jeg til dere skulle komme.

Har plantet millioner

– Jeg begynner å plante i april. For meg er våren og plantesesongen som et kuslepp. Jeg gleder meg veldig og ser fram til å komme i gang med å plante. Jeg har plantet millioner av planter fra jeg begynte i tenårene, forklarer 82-åringen.

For hver gang han har plantet ut 125 planter, som er antallet han får med i plantebeltet, har han kaffepause.

– I vår har jeg plantet mellom 500 og 700 daglig. Jeg begynner når jeg vil og ser ikke på klokka. Jeg stresser ikke. Jeg trives i skog og mark, ser dyr og hører fuglekvitter. Det er en fred som er helt utrolig. Den finner jeg ikke andre plasser, sier Reidar før han finner fram en liten plastlapp.

– Jeg fant denne merkelappen for et par dager siden. Det står Lyngdal planteskole på den. Den lappen er 50 år gammel og den har ligget igjen her i skogbunnen fra jeg var her forrige gang og plantet. Jeg ble forskrekket da jeg fant den. Den må jeg jo ta vare på.

Gode planteplasser

Reidar liker å sitte på en stubbe i kaffepausen og høre svarttrosten.

– Den synger fantastisk fint. Jeg synger og traller litt for meg selv jeg også, mens jeg finner gode planteplasser. De er ved kvister, stubber og steiner. Sånn får planten beskyttelse for vær og vind. Det er kolossalt mye å gjøre med planting for tiden. Det som hogges nå, ble plantet på 1950-tallet, sier Reidar.

– Med gode tømmerpriser, stor aktivitet og hogstfelt som skal plantes på nytt etter hogst, blir det mye oppdrag, forklarer Monica, som stortrives med jobben i AT Skog der hun er ansvarlig for oppdrag knyttet til skogstell og planting. I vår er 1 million planter satt ut i hennes ansvarsområde, som er Vest-Agder.

Det beste planteværet, ifølge planteveteranen i Lyngdal, er rundt 15 grader og overskyet.

– Jeg er glad når det regner for da får plantene en god start. Jeg begynte som skogplanter sammen med min far da jeg var konfirmert. Da skulle hele landet plantes med skog der det var mulig. Det ble startet opp plantegjenger i alle bygder og faren min etablerte Konsmo skoglag sammen med en kamerat.

– Jeg har vært instruktør for praktiske skogkurs og jobbet med skogsarbeid til jeg ble pensjonist. Siden jeg alltid har trives med å plante skog, har jeg tatt oppdrag for AT Skog etter at jeg ble pensjonist. Jeg må ha noe å stelle med, sier Reidar, som har vært enkemann i åtte år. Han har tre barn og ni barnebarn.

– Jeg savner kona, men barna steller godt med meg, forklarer han før han deler en av mange utrolige historier fra et langt liv i skogen.

Hoggorm i støvelen

– Før var plantene pakket i papp, så i pausene la vi pappen på bakken og la oss på ryggen for å hvile litt. Jeg dro av meg støvlene. Jeg hadde tjukke sokker på meg. Etter pausen dro jeg støvlene på igjen og jobbet videre. Vel hjemme etter dagens økt, dro jeg av meg støvlene og da kom det en liten hoggorm ut av den ene. Den hadde ikke bitt meg. Den hadde ligget for trangt nedi der. Hoggorm har jeg aldri vært begeistret for, avslutter den dyktige skogplanteren.

Skrevet av Stine Solbakken
05/06/2025