Slik tar Nils Halvor hensyn i hogsten

– Jeg er opptatt av at hogsten skal se fin ut, sier Nils Halvor Hagen.

Skogsmaskinføreren setter seg inn i hogstmaskinen klokka 5 om morgenen. Han er klar for en ny dag, der jobben han skal utføre er gjennomtenkt og godt planlagt med hensyn til miljøkrav og biologisk mangfold.

– Mot bekker og vann skal vi sette igjen en kantsone på 10 til 15 meter. Trærne som skal felles i kantsone, tar jeg med motorsag. Det blir finest, forklarer han.

kjører på bar

Han jobber i team med Kjell Seland, som kjører tømmeret ut av skogen med lassbærer. Kjell kjører på bar, som det heter i skogbruksbransjen.

Det betyr at han legger kvister foran hjulene for å beskytte skogbunnen mot kjørespor.

I perioder med lite frost eller mye regn, er likevel hjulspor vanskelig å unngå i terrenget.

spor

AT Skogs rutine er at kjørespor skal utbedres snarest mulig og senest 9 måneder etter avsluttet hogst hvis sporene er dypere enn 30 centimeter og 10 meter lange.

Selve hensynet til å utbedre spor i terrenget er nedfelt i Norsk PEFC Skogstandard.

Hogstaktiviteten i AT Skog, uansett om det er skogeier selv som hogger eller profesjonell entreprenør, følger kravene i PEFC, norske lover og forskrifter.

Kvist blir lagt i kjøretraseen for å skåne skogbunnen.
Skogsmaskinførerne Nils Halvor Hagen (til v) og Kjell Seland.
kulturminner

Nils Halvor og Kjell er tidlig på jobb. Førstemann starter klokka 5. Kjell begynner klokka 6.

Selv om hogsten er godt planlagt ut fra kartdata og befaring av området, er det mange hensyn som håndteres mens maskinene ruller rundt i skogen.

Kjente kulturminner er markert i kartet, men ofte finner også skogsmaskinførerne kulturminner som ikke er registrert.

Da melder de funnene videre for kartregistrering. Nils Halvor kapper da de nærmeste trærne en god meter over bakken slik at kulturminneområdet blir markert og beskyttet.

skjønn og sunn fornuft

Nils Halvor må bruke en del skjønn i jobben. Å hogge og rydde en skog, er ikke som å rydde i stua.

– Der er det en maurtue, sier Nils Halvor.

Han sitter høyt oppe i førerhuset og ser godt hva som kommer til syne mens han jobber seg framover i terrenget.

– For å markere at tua er der, kapper jeg det nærmeste treet 1,5 meter over bakken. Da ser vi hvor tua er og skåner den, sier skogsmaskinføreren, som jevnlig får jobben vurdert av ekstern revisor.

Nils Halvor kapper den nærmeste stammen høyt oppe slik at alle ser hvor maurtua er.
Det utføres grundig kartlegging, planlegging og befaring før en hogst starter opp.
årlig sjekk

Hvert år gjennomføres revisjon i AT Skog av et eksternt revisjonsfirma.

Stikkprøver gjennomføres av hogster som skogeierne utfører selv og hogster administrert av AT Skog.

Formålet er å sjekke at hogstene utføres etter kravene i Norsk PEFC Skogstandard.

Les mer her: Garantert bærekraftig tre

AT Skog har de siste årene opplevd gode resultater fra revisjonene. Avvikene har vært av mindre grad og alle funn blir fulgt opp, forbedret og sjekket i neste revisjon.

Nils Halvor trives med skogsarbeid og er kjent for å utføre jobben grundig og godt.
Nils Halvor og Kjell etter en fullført dag der de har felt og fraktet tømmer ut av skogen.
frisker opp regelverk

Skogsmaskinførerne følger jevnlig kurs for å friske opp og sette seg inn i nye miljøregler.

Oppdateringen skjer sammen med rundt 120 andre entreprenører, som jobber med skogsdrift for AT Skog.

– Vi kjører ikke inn i en skog uten en god plan og sunn fornuft. Hogsten utføres med hensyn til planter, dyr og fugler. Kjente turstier ryddes for kvist og holdes åpne. 

hvorfor står trær igjen?

Nils Halvor har satt noen store furuer igjen på hogstfeltet. Enkelte trær står igjen på en hogstflate for at trærne skal spre frø. 

Å sette igjen frøtrær for at ny skog skal vokse opp, er et av kravene i PEFC.

– Vi setter igjen det som kalles livsløpstre. Det skal stå ett livsløpstre eller en tørrgran igjen per mål, men vi kan selv vurdere om vi skal samle flere på ett sted, for eksempel i en kant eller mot fjell.

– Vi kan bruke skjønn og sette igjen flere livsløpstrær i ei gruppe om det er en bedre løsning i terrenget. Det ser ofte mye finere ut og er mye mer stabilt, forklarer Nils Halvor.

Noen trær kappes 3 meter over bakken og kalles høgstubber, forklarer skogsmaskinføreren, som bor i Nissedal.

Høgstubber er 3 til 5 meter tørre stubber, som har en viktig funksjon for fugler, insekter, biller, sopp og lav. 

– Mange insekter må ha tilgang til død ved for å leve. Derfor må vi legge forholdene til rette når vi hogger. Tørre trær skal alltid stå igjen der disse ikke er til fare for alminnelig ferdsel.

Les mer: Skogsertifisering

livet etter hogsten

Det er delte meninger om hogstflater. Noen synes de ser fæle ut. Andre ser muligheter for god bær- og sopphøsting og et godt beite for elg og annet vilt.  

Allerede våren etter en hogst, spirer og gror det fort opp ny vegetasjon.

Skogeieren er pålagt å plante senest tre år etter hogst. Ny småskog kommer opp i løpet av få år.

Trær i vekst renser lufta og binder CO₂.    

På hogstflaten der Nils Halvor og Kjell jobber, er det orden i rekkene. Hogstflaten er ryddig.

Det lukter godt av tømmerstokkene, som skal bli til fornybare og miljøvennlige materialer.