– Jeg tror ikke vi har hatt krangler, sier Tor Inge Spilling og ser bort på sønnen.

– Vi utfyller hverandre og tenker likt, legger Alf Olav Spilling til.

På en hogst i Lindesnes er entreprenørfirmaet Spilling Skog i gang med dagens økt. I hogstmaskinen feller Alf Olav (28) trær, mens Tor Inge (64) kjører tømmerstokkene ut av skogen til velteplassen.

Der har han en pause med vedlikehold på maskinen og tar seg tid til en prat.

Maskininteresse

– Jeg var tidlig veldig interessert i maskiner. Det er mye maskininteresse som driver meg. Jeg liker å finne ut hva de kan klare å produsere, forklarer Tor Inge, som begynte å ta hogstoppdrag for skogeiere i 1984.

– Jeg hadde brukte maskiner i starten og skrudde selv. Da kona begynte å kjøre skogsmaskin, sa hun klart i fra at hun ble sprø av for mye skruing. De siste 25 årene har jeg byttet ut maskinene jevnlig. De to maskinene vi har nå, er rundt to år gamle, forklarer han, mens han setter seg på stigbrettet på lassbæreren av typen Ponsse Elephant. I skogen hører vi lyden fra hogstmaskinen, en Ponsse Scorpion.

Nye krefter

Kona Anne May kjørte lassbærer på fulltid i firmaet i 20 år, men nå er det nye krefter i familien som har overtatt. Alf Olav er utdannet anleggsmekaniker og har de siste seks årene jobbet sammen med faren.

– Han er tålmodig, optimistisk og løsningsorientert, sier sønnen om sin far.

– Det er en livsstil dette. Du kaver og sjauer. Noen ganger kan jeg spørre meg selv hvorfor jeg orker når skogsdrifta er kronglete, men da tenker jeg at det neste oppdraget blir bedre. Det er gøy å planlegge hverdagene selv og få det til, forklarer Tor Inge.

– Å drive for seg selv er en drivkraft. Å jobbe i skogen er trivsel.

Trigges av akkorder

– Vi setter oss dagsmål og liker å se hvor mange stokker og hvor mye kubikk vi kan produsere. Det trigger meg å ha akkorder og prestasjoner.

– Jeg kunne ikke hatt en vanlig kontorjobb fra åtte til fire, men jeg kan jobbe vanlige dager i skauen hvis jeg vil, svarer Tor Inge.

Ofte blir det likevel lange dager, eller noen timer hver dag, uavhengig av om det er ferie eller helg. Han liker å ha friheten til å styre alt selv.

Lærte av bestefar

– Du, pappa, hvis du ikke jobbet i skogen, hva hadde du gjort, spurte en av sønnene meg da han var liten. Det har jeg faktisk aldri tenkt på. Jeg er veldig interessert i skog og skogsarbeid. Jeg vokste opp på gård, der besteforeldrene mine drev med melkekyr og skogbruk. Da jeg kom av skolebussen, kastet jeg fra meg skolesekken på trappa og spurte hvor er bestefar? Jeg dro rett ut til skogen for å være med ham.  

– Har bare gnudd på

I tillegg til å drive skogsmaskinfirma, har Tor Inge hatt korn og frøproduksjon på gården.

– Det var min hobby, men det ble en litt voldsom hobby, sier han med et smil.

– Det kan bli for mye og jeg må begrense meg. Noen må si det til meg. Kona sier fra og jeg må høre på det hun sier, konkluderer Tor Inge, for helsen har ikke vært god det siste året.

– Jeg lå noen måneder på sykehuset og hadde vikar i maskinen. Jeg har hatt helsa i alle år, så jeg har bare gnudd på. Om jeg skal pensjonere meg? Å, nei, det er ikke noe tema, forsikrer entreprenøren.

Neste generasjon

Interessen for maskiner er allerede merkbart i neste generasjon. Alf Olavs sønn på fire år gråt da han oppdaget at pappa hadde dratt på jobb uten ham.

– Kvelden før hadde jeg lovet ham å bli med i maskinen, men i farta glemte jeg det og dro som vanlig på morgenen, forteller Alf Olav.

– Han var helt knust, så jeg måtte hjem og hente ham.