– Jeg og bilen er nylig godkjent

– Jeg og bilen er nylig godkjent

– Hva er’e du driver med? Det er spørsmålet Olav Lomme (76) stiller seg selv på badet om morgenen.

– Da er jeg veldig trøtt, men jeg har ingen planer om å gi meg som tømmerbilsjåfør.

Klar for nytt år

– Jeg begynner seint til å være tømmerkjører. Noen sjåfører begynner klokka halv fire på morran, men jeg spiser og leser avisa først. Så drar jeg hjemmefra halv sju.

– Både jeg og bilen er nylig blitt godkjent. Jeg må til legen en gang i året for å vise at jeg fortsatt kan klokka og alfabetet. Legen sier jeg har hjerte og blodtrøkk som en 17-åring.

Kjørt tømmer i 58 år

Olav fikk førerkort i 1961. Karrieren startet hos faren, som også var tømmerbilsjåfør i Bamble med eget firma.

– Jeg har vokst opp i tømmerbil. Nå har jeg kjørt tømmer fra skogeiere i Bamble til Bergene Holm i Larvik, Vafos i Kragerø og til kaia på Herre i 50 år. Jeg kjenner veiene godt i Bamble etter 58 år som sjåfør.

– Hva er det som gjør at du fortsatt holder på?

– Det lurer jeg på, au. Jeg har alltid sagt at jeg håper jeg har vett til å slutte når jeg blir pensjonist. Det vettet er ikke kommet til meg ennå.

Skogbrukspris til trofast sjåfør

Den vinrøde Scania tømmerbilen, som han kjøpte brukt i 2012, er merket med «King of the road» på førerhuset.

– Det var den forrige eieren som satt på det, forklarer Olav, som uten tvil har en egen status i Bamble. Han fikk Skogbruksprisen i Bamble i 2011 uten å være skogeier.

– Råd til å stoppe

Hjemme i Hedrum har han god plass til mekking, vasking og vedlikehold, noe han bruker mye tid på. Det mangler ikke på lyst til å kjøpe ny tømmerbil.

– Men i min alder så vil jeg ikke ha gjeld. Jeg har ingen planer om å slutte og kjøre tømmer, men jeg vil ha det sånn at jeg kan parkere i morgen uten å lide økonomisk. Det kan jo skje noe med helsa og da må jeg ha råd til å stoppe.

Reddet av god medisin

Da Olav var 60, sa legen at han burde søke om uføretrygd.

– Jeg har leddgikt og var veldig plaget. Jeg fikk prøve en ny medisin. Etter 14 dager var jeg et helt nytt menneske. Siden har jeg jobba og det er sjelden kortere dager enn 12 timer.

– Jeg har vært gift i 54 år nå. Kona smører niste til meg hver dag. Hun er vant til de lange arbeidsdagene, men hun sier også at de andre damene hun kjenner har en mann.

Ferie bak rattet

– Det er ikke så rart at hun sier det sånn. Jeg kommer seint hjem og har ikke tatt så mye ferie heller, men de siste åra har jeg hatt tre uker.

– Da kjører vi bil, sier Olav og humrer litt over at både jobb og fritid tilbringes bak rattet.

– I sommer kjørte vi til Lofoten i bobilen. Det er moro å komme til steder jeg ikke ser til vanlig.