Du er her: Forside / Endelig får de skogen på skjerm

Endelig får de skogen på skjerm

Ønsker du oppdatert oversikt over skogen din? Skogeierne Trygve Haugeland (til venstre) og Ståle Haukelid har ventet i årevis på denne sjansen.

I disse dager får alle skogeiere i Flekkefjord, gamle Lyngdal, Farsund og Hægebostad tilbud om ny skogbruksplan med statstilskudd.

Fra perm til skjerm

– Dagens planer er mellom 16 til 24 år gamle og ikke digitale. Trolig blir det lenge til neste planprosjekt settes i gang i denne regionen. Benytt deg derfor av muligheten til å bestille skogbruksplan i januar. Dette er et verktøy for både deg og neste generasjon, sier overingeniør Una Glende Janson hos Fylkesmannen i Agder.

Mer i tilskudd

Det er fylkesmennene som tar initiativ til å utarbeide nye skogbruksplaner i kommunene. Planen skal fornyes med 15 års mellomrom. Til denne planrunden gir Fylkesmannen i Agder et tilskudd på 60 % til hver skogeier som bestiller plan.

Se brosjyre med tilbud og kontaktinfo: Brosjyre skogbruksplan

Bestill her innen 20. januar: Bestillingsskjema

– Det er blitt tildelt høyere statlig tilskudd her i sør og vestover, enn i prosjekter på Østlandet. Det skyldes at skogeiendommene jevnt over er mindre i vårt område og dermed blir planene dyrere. For å få nok oppslutning blant skogeierne, er det derfor gitt høyere tilskudd, sier Una.

På bildet til venstre: Leder av styringsgruppa for ny skogbruksplan og skogeier, Trygve Haugeland (fra v), skogeier Ståle Haukelid, skogbruksplanlegger Yngvar Hannevik i AT Skog, overingeniør Una Glende Janson hos Fylkesmannen i Agder og skogbrukssjef i Hægebostad, John-Ivar Bjelland.

Yngvar er ute med blikket

I samarbeid med styringsgruppa, som består av de aktuelle kommunene, legges prosjektet ut på anbud. AT Skogs planavdeling vant anbudsrunden.

Fra AT Skogs side starter arbeidet med de nye skogbruksplanene med at Yngvar Hannevik drar ut i utvalgte skogområder, såkalte referansebestand, og kartlegger.

– Jeg skal innom 12 bestander i Lyngdal i dag, der jeg måler omfanget av ungskog og lauvskog som er vanskelig å definere i lasertakst, sier skogbruksplanleggeren, som ofte går en mil om dagen i ulendt terreng.

Forrige kart fra 2001

Han har lang skogerfaring og et trenet blikk. Han skal besøke referansebestander i alle de fire kommunene. Han måler antall trær per dekar med et relaskop. Han vurderer vekstforhold, hogstklasse, tømmerkvalitet og stående volum.

Han tar boreprøver fra enkelte trær. Han ser rett og slett etter om det gamle papirkartet stemmer med terrenget. Det gjør det ofte ikke etter så mange år.

De gamle skogbruksplanene i Lyngdal, er trykt på papir i 2001.

Planarbeidet

– Arbeidet med den nye skogbruksplanen begynner med at alle gamle skogdata fremskrives til 2021. Dette gjelder både alder og tilvekst. De nyeste flybildene for området, sammen med trærnes målte laserhøyde, brukes i analysearbeidet, sier Yngvar.

– I det videre arbeidet med fototaksten, brukes flybildene og laserhøydene til å justere bonitet, bestandsutforming, treslagsfordeling og behandlingsforslag.

– Nye hogster som har skjedd siden forrige områdetakst, legges også inn. Alle synlige traktorveier og nye bilveier tegnes inn. Målingene som er foretatt under befaring av referansebestand, brukes også som støtte i hele dette arbeidet.

Alltid oppdatert 

Har du digital skogbruksplan, har du alltid oppdatert informasjon fra flere statlige databaser. AT Skog tilbyr planen ALLMA som oppdateres med:

  • Naturtyperegistrering (fra Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning)
  • Vernede områder (fra Miljødirektoratet)
  • Artsregistrering (fra Artsdatabanken/ Klima- og miljødepartementet)
  • Kulturminner i skog (fra Askeladden/Riksantikvaren)
  • Ferske flybilder og terrengkart – kyststrøk blir ofte fotografert årlig, mens omløpsfotografering gjør at hele landet fotograferes hvert 5. år.

Gir økt aktivitet

Styringsgruppa for skogbruksplan i Flekkefjord, gamle Lyngdal, Farsund og Hægebostad kommuner er svært fornøyd over at turen endelig er kommet til dem.

– Det har vært et stort lokalt engasjement for ny skogbruksplan. Vi kan ikke vite hvor stor interessen er blant skogeierne før vi begynner å markedsføre muligheten, men vi håper at minst 60 prosent bestiller.

– Intensjonen bak planarbeidet er å få opp aktiviteten i skogen. Det står mye fin skog i disse kommunene. Da flere kommuner vest i Agder fikk ny skogbruksplan, så vi en stor økning i hogsten.

– Det er et stort apparat i gang når nye planer skal produseres, så anbefalingen til skogeierne er å melde seg på denne sjansen, sier Trygve, som er leder av styringsgruppa og leder i Lyngdal skogeierlag.

Oversikt for neste generasjon

Trygve og Ståle har mange gode argumenter for at skogeiere bør benytte den sjeldne sjansen. Selv er de ikke i tvil om at ny plan skal bestilles.

– Jeg tror det sitter mye kunnskap og oversikt i hodet på skogeierne, også i mitt. Av hensyn til oss selv og neste generasjon, må denne oversikten være tilgjengelig i et system.

– Da vil skogbruksplanen gi den gode oversikten over ressursene. Hva du bør gjøre med skogen og når – og ikke minst vil alt som utføres i skogen, bli fortløpende registrert og oppdatert, sier Trygve Haukeland.

FAKTA

Hvorfor skogbruksplan?

  • Du får oversikt over aldersfordeling og tømmervolum i egen skog
  • Med en oppdatert skogbruksplan sparer du tid og penger – og kan få bedre råd/veiledning fra skogbruksleder og kommunen
  • Du får mer korrekt og bedre pristilbud ved hogst
  • Siden dette er ett stort fellesprosjekt, vil prisen bli mye lavere enn om du bestiller plan alene
  • Ved å samle alle bestillingene nå blir prisen lavere for deg
  • Du må ha miljøregistrert eiendom for å få solgt tømmer
  • Staten bidrar med 60 % i tilskudd til skogbruksplanen med miljøregisteringer ettersom dette er et fellesprosjekt
  • En oppdatert skogbruksplan er et godt utgangspunkt for takst og verdivurdering ved salg eller overdragelse
  • Ved salg av eiendommen vil takstmann etterspørre skogbruksplan og du får en mer nøyaktig takst på eiendommen