Når vinden uler rundt hushjørnene, er det spesielt en yrkesgruppe som er på vakt. Uten linjerydderne ville det blitt mørkt og kaldt i hus og hjem.
– Jeg tror ikke folk vet at det finnes linjeryddere før strømmen går, sier Thomas Tisjø (32). Han er linjerydder i Norsk Skogrydding. Hver arbeidsdag er han ute i skogen og feller brysomme trær. Det er trær som holder på å falle eller har falt over strømlinjer og skaper trøbbel for innbyggerne. På linjeryddernes språk er oppdraget deres å utføre sikringshogst på lav- og høyspentlinjer og regionalnett.
– Når det er meldt skikkelig mye vind, har vi ekstra beredskap. Men oppdraget vårt er å rydde så godt og ofte at trær ikke faller over linjene på stormfulle dager, forklarer Thomas.

Rydder vei for strøm
Norsk Skogrydding er et selskap som utfører oppdrag over hele landet for flere av de store strømleverandørene, som Lede, Elvia, BKK, Glitre Nett, Tensio og Statnett. I tillegg har selskapet også oppdrag for mange mindre lokale nettselskap.
Aktørene som eier infrastrukturen, møter strenge krav fra forbrukerne, som forventer at strømmen i stikkontakten skal fungere, at toget er i rute og at det skal være fremkommelig på veien selv om det er storm.

Det gror godt og fort, så linjene må ryddes jevnlig. Regionalnett ryddes som regel hvert 8. år. Høyspent lokalnett hvert 6. år og lavspentnett hvert 3. år. Med andre ord er det nok å ta tak i hele tiden. Ved hjelp av hogstteknikk, bruk av taljer og vinsjer, felles trær i ønsket retning.
Far, sønn, svigersønn og Egil
I dag er Thomas på oppdrag på lavspentlinje sammen med tre kollegaer. Han jobber alltid i team med minst en kollega. Sikkerheten er viktigst både for trefelleren og omgivelsene.
– Å felle trær er et farlig yrke hvis du ikke vet hva du driver med. En i teamet er alltid sikkerhetsansvarlig linjerydder og vi utfører risikoanalyse før hvert oppdrag og planlegger godt. Dette ansvaret går på rundgang slik at alle har sikkerheten i blodet, forklarer Thomas, som ble rekruttert inn i linjeryddingen av far, Paul Tisjø. I tillegg har han svogeren, Henrik, som kollega.


– Egil er ikke i familie, forklarer Thomas om den fjerde linjerydderen på stedet. Egil har kjørt gravemaskin og har jobbet med hogst med motorsag i mange år. Paul er den som har ryddet linjer lengst, i 21 år.

Rotvelt og spenn i stokk
– Rekruttering til denne jobben går ofte gjennom kjente, forklarer Paul, som trygt kan si at han har gjort en god rekrutteringsjobb med sønn og svigersønn. De kan friste med et godt arbeidsmiljø, møte med mange hyggelige innbyggere og mye frisk luft.
– Vi trenger ikke trene etter jobb og vi blir kjent overalt, sier Henrik.
– Selv om jeg har vært linjerydder i mange år, blir jeg aldri utlært. Det er rotvelter og spenn i stokker. Det er bra med lang erfaring, men vi må ofte klø oss litt i hue likevel. Å koble unge og eldre i denne jobben er nyttig. Vi trenger yngre folk som liker fysisk arbeid, sier Paul.
– Fritt og godt yrke
– Vi blir godt kjent i lokalmiljøene. Om sommeren tar vi bunnvegetasjonen og er tilbake om vinteren på de samme stedene for de større fellingene. Vi møter mange trivelige folk og får innimellom tilbud om både kaffe og kake når vi feller nær boliger. Det er et fritt og godt yrke med kontakt med mye takknemlige folk, oppsummerer linjerydderne.
FAKTA
Norsk Skogrydding
NASJONAL AKTØR: Har prosjektledere og ansatte linjeryddere lokalisert på Sør- og Østlandet, Vestland og Trøndelag. I tillegg engasjeres enkeltpersonforetak og entreprenører med lokal forankring til oppdrag, som sikrer beredskap og lokalkunnskap.
RYDDEJOBB: I barmarksesongen er rundt 150 mannskap i gang for selskapet.
SERTIFISERINGER: ISO 14001 Miljøsertifisert
OMSETNING: 150 millioner kroner i 2024
EIERE: AT Skog (50%) og Viken Skog (50%)
