– Funker helt fett å bo vekk

– Vi går rundt i skauen og kikker på trær, sier Ola Strande (29) og Lars Halvor (33).

Det er den enkle forklaringen til festbruk på hva skogbruksplanleggerne gjør.

Begge har master i skogfag fra NMBU på Ås. Uten kartleggingen og kontrollen de utfører, får ikke skogeierne oversikt over muligheter og verdier i egen skog.

I høst bor de tre mann i et leid hus i Kvinesdal.

i kollektiv

– Huset ligger sentralt for oss alle når vi skal ut å taksere i fire kommuner, forklarer Lars Halvor, som står bak bookingen av husvære.

Mens Ola har kjøkkentjenesten i dag og lager hamburger med chips, innrømmer Lars Halvor at det blir lite fisking og bading fra brygga selv om de leier rett ved et idyllisk ferskvann.

– Etter tidlig start på dagen, mange kilometer i skogen og opp og ned bratte lier, har vi fått nok frisk luft.    

gir viktige svar

Hvor snart bør skogen tynnes?

Når må det nye plantefeltet ryddes?

Hvor er miljøverdiene?

Alle skogeierne i Hægebostad, Lyngdal, Farsund og Flekkefjord, som har bestilt ny plan, vil få en ny og digital skogbruksplan neste år.

I tillegg til Ola og Lars Halvor, har også kollega Stein Magne Bårnes (62) sjekket inn i den leide boligen.

Så jobbes det fra tidlig morgen til sene kvelder hele uka før skogbruksplanleggerne kjører hjem for en velfortjent langhelg.

I dette feltprosjektet startet gjengen med oppdraget i august og skal jobbe i felt til slutten av november.

Lars Halvor krysser av for oppsøkte felt i kartet, mens Ola har kjøkkentjeneste.
Ola (fra v), Stein Magne, Lars Halvor og hunden Spike trives heldigvis sammen i uker som borteboere.
alltid en kamp å se…

– Før dette prosjektet jobbet jeg med kartlegging i Stadt. Da bodde jeg der i to til tre uker i strekk. Med 10 timer i bil var det for langt å pendle hjem i helgene, sier Ola, som bor i Skien.

– Det funker helt fett å bo vekk. Det er alltid en fotballkamp å se, legger han til.

– Lange dager på jobb betyr lang helg hjemme. Det liker jeg. Det er greit å jobbe mye når jeg først er vekk hjemmefra, sier Lars Halvor.

Med medbrakt internett og pc, klarer Ola og Lars Halvor fint å la seg underholde med fotballkamper og en øl på sene kvelder langt inn i skogens ro.

middagsturnus

Når ikke gjengen er ute i hvert sitt felt for ressurskartlegging av skogen, er det dagens middag som skal ordnes.

De har innført middagsturnus, noe som holder hurtigpizzaen unna kjøkkenet. Olas burgere faller i smak.

Å spise tre burgere til middag er ingen sak for en skogbruksplanlegger, så han har gjort et raust innkjøp.

Lars Halvor skal diske opp med lammekotelett og grønnsaker i morgen. Stein Magne varsler at det blir tømmerhøggermiddag med bacon, bønner og poteter senere i uka.

Ola og Lars Halvor i fotballmodus. De heier ikke på samme lag.
Stein Magne ute på en tidligere kartlegging der skogeieren var med for å se og lære.
160 prøveflater

– Jeg går mellom 10 000 og 20 000 skritt om dagen. For tiden er jeg på prøveflatetakst, som betyr at jeg oppsøker flater systematisk.

– Jeg har 160 prøveflater som skal sjekkes. På et areal på 250 kvadratmeter, klaver jeg hvert tre og sjekker diameter i brysthøyde. Jeg måler deretter høyden på 10 trær.

– Jeg stedfester også området i kartet med 10 cm nøyaktighet. Tidsbruk varierer veldig, men det blir cirka en time i hvert felt. Jeg rekker rundt 20 felt i uka, forklarer Lars Halvor.

Etter dagens økt er det godt å innta sofagruppa.
Skogeierne Trygve Haugeland (til v) i Lyngdal og Ståle Haukelid i Flekkefjord får ny digital skogbruksplan.
øker kvaliteten

– Vi øker kvaliteten på data i skogbruksplanen ved å dra ut, se og måle med egne øyne, sier Ola.

Stein Magne har tråkket langbeint over hogstfelt og skogbunner siden 1988. I arbeidet med ny skogbruksplan, brukes gamle planer, laserscanning som er utført av Statens kartverk og tolkning av flybilder.

Sammen med befaringer ute, gir det et godt grunnlag for å vurdere skogens ressurser i nåtid og framtid.

riktig grep til rett tid

– Jeg jobbet også som skogsarbeider i noen år, forklarer Stein Magne, som har med sin faste assistent, fuglehunden Spike. Han trives med jobben.

– Å være mye vekk hjemmefra var verre før, da ungene var små.

Uten skogbruksplanleggerne hadde skogeierne falmet i blinde. Med skogbruksplan har du som skogeier alltid en oppdatert oversikt over hvor mye tømmer som står i skogen, fordelt på de ulike treslagene og hvor mye tilvekst du har. Du kan dermed utføre de riktige tiltakene til rett tid.

FAKTA

Hva er skogbruksplan?

En skogbruksplan gir deg oversikt over ressursene i skogen din. Planen består av lett lesbare kart og råd om hvordan eiendommen bør drives best mulig med hensyn til økonomi og miljø i et langsiktig perspektiv.

Hvorfor trenger jeg ny skogbruksplan?

For å få oppdatert oversikt over blant annet aldersfordeling og volum i skogen. En ny planperiode skjer etter 10 til 15 år. Med oppdatert plan blir det enklere å sende dokumentasjon når du skal søke tilskudd til planting og ungskogpleie.

Kan jeg bruke skogfondet mitt til skogbruksplan?

Ja, det kan du. Her kan du sjekke din skogfondskonto.

Hvem starter en prosess med ny skogbruksplan?

Statsforvalteren tar initiativ til nye skogbruksplaner i en kommune. Et lokalt takstutvalg består av skogeiere (ofte gjennom skogeierlaget), skogbrukssjefen som sekretær og statsforvalteren som rådgivende part. Staten bidrar med tilskudd til skogbruksplaner. AT Skog er en utøvende aktør, som får oppdrag etter anbudsrunde.