– Det overrasker mange at det er såpass stort trøkk på dette sagbruket, sier daglig leder Ole Grimsgaard i Telemarksbruket.

Sagbruket i Bø er lite i nasjonal målestokk, men er størst i Telemark. Snittforbruket av tømmer er 350 kubikk daglig, som tilsvarer drøyt 1500 tømmerstokker.

Større muligheter

– Vi klarer ikke å konkurrere med de store sagbrukene på standardvare og volum. Fordelen med å være liten, er større muligheter til å få ut kvalitetsprodukter av furutømmeret.

– Tømmeret vi kjøper inn fra lokale skogeiere, er av høy kvalitet og målet vårt er å få mest mulig verdi ut av hver stokk. I år skal vi skjære 75 000 kubikk, som tilsvarer rundt 450 000 stokker.

Sagbruk siden 1978

– Beliggenheten vår er gunstig for mottak av kortreist tømmer og våre ansatte har lang erfaring og lokal tilknytning til sagbruket. Folk flest vet nok ikke så mye om oss, sier Ole om sagbruket som har eksistert siden 1978.

Hovedmarkedet for Telemarksbruket er norske kunder, mens nær 20 prosent av produktene går til eksport.

– Ute i verden finnes det en del tre fra Midt-Telemark, sier markedssjef Svein-Erik Kilen.

Furu ut i verden

Kundene til Telemarksbruket har igjen sine kunder i Danmark, Belgia, Marokko, Egypt, Saudi Arabia og England. I det norske markedet er Moelven og Bergene Holm de største trelastkundene.

– For skogeierne er Telemarksbruket en viktig aktør for en så kort og effektiv transport av tømmerstokkene som mulig, sier Ole.

Med stor etterspørsel fra kundene og økt bruk av tre i samfunnet, er både store og små tømmerleveranser viktig for at sagbruket skal ha tilstrekkelig med råstoff.

Jevn tømmertilgang

– Rundt Telemarksbruket er det mange små skogeiere som bidrar til rundt halvparten av volumet vi trenger årlig.

– Vi er et moderne sagbruk som produserer tilnærmet likt volum gjennom året. Stabil tilgang på tømmer er derfor svært viktig for oss.

Etterspørsel går i taket

Markedssjefen opplever økende interesse for å kjøpe trelast.

– I dagens marked opplever vi at flere nye kunder tar kontakt og de faste kundene ønsker større volum. Det er bra trøkk.

– Nå har vi et godt marked, gode produkter og god produksjon, sier Svein-Erik.

– Vi er ganske gira nå. Det er en kjempeoptimisme i markedet. Etterspørselen tok seg opp i fjor og har siden gått rett i taket. I 2006/2007 hadde vi den samme økningen i trelast og vi er der nå, godt og vel, supplerer Ole.

Hver stokk er spesiell

– Tre er et levende materiale. Hver stokk er noe for seg selv. Vi kan ikke bestille en ensartet mengde tømmer, så her ligger potensialet til å maksimere verdier.

– Framover skal vi spisse oss enda mer mot kvalitetsprodukter og omgjøre stokken til enda finere materialer, konkluderer Ole.

Telemarksbruket produserer, i tillegg til standard dimensjoner og kvaliteter, en stor andel trelast med nær 100% kjerneved og kvistfrie dimensjoner.

Telemarksbruket ble etter 1. januar i år heleid av AT Skog.

Tømmerprisen

– AT Skog jobber for best mulig tømmerpris til skogeier. Telemarksbruket kjøper tømmer av morselskapet. Hvordan balanserer dere dette?

– Telemarksbruket er en del av verdikjeden, fra skogeier til forbruker. Vi kan ikke bare tenke bedriftsøkonomi, for vi har også et samfunnsoppdrag.

– Det er et slags samvirke dette, også. Alle leddene i verdikjeden skal ha litt, fra skogeier og skogsmaskinentreprenøren til tømmerbilsjåføren, sagbruket og våre kunder.

– Når vi forhandler om tømmerpris, må vi tenke bakover til skogeier og framover mot markedet for en god balanse, avslutter Ole Grimsgaard og Svein-Erik Kilen.