– Ingen klager i branntroppen

– Ingen klager i branntroppen

Hjemme hos Rolf Skeie står alltid sekken ferdig pakket. Plutselig må han ut å slokke skogbrann i ett døgn i strekk.

– Jeg tror brannetaten må være arbeidsplassen med minst klaging.

Over 300 skogbranner

Det er rekordvarmt. Oppover bratte lier og langt fra vei og vann brenner skogen. Brannmannskapene er kledd i heldekkende klær. Det er røyk, flammer og svette.

– Jeg kan drikke 5 liter vann ute på slokking, men må ikke tisse, opplyser en av brannmennene på Notodden brannstasjon.

Nest etter nok drikke, er det søvn og hvile alle drømmer om når neste skift overtar en skogbrannslokking.

I området Notodden, Hjartdal og Tinn har det vært rundt 15 skogbranner hittil i sommer. Hittil i år har DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) registrert godt over 300 skogbranner – et uvanlig høyt antall.

Må være vant til skog og mark

– Skogbrann skjer ikke ofte, men i år har vi hatt rundt 15 i vårt distrikt, sier Rolf, som jobber som vikar i brannvesenet.

I tillegg er han skogsmaskinfører og jobber på skogoppdrag etter behov. I sommer er han vikarierende leder av skogbranntroppen i Øst-Telemark.

– I troppen i Øst-Telemark er det rundt 20 personer. Skogbranntroppene består av folk som er vant til å være ute i skog og mark. Det er skogsarbeidere og skogsentreprenører, skogeiere, jegere, ansatte i AT Skog og e-verket.

Hogger, kobler og slokker

– Troppen har folk som kan hogge branngater, koble og bruke slokkeutstyr og som har lokalkunnskap om terreng, skogsbilveier, vannkilder og framkommelighet. Dessuten kan de ta vare på seg selv. De vet når de bør ta pause, spise og drikke. Vett til å jobbe i et jevnt tempo på krevende slokkeoppdrag, er viktig, presiserer Rolf.

Brannvesenet har førsteinnsatsen. Krever slokkingen mer folk, tilkalles skogbranntroppen.

Varsler på vei ut

– Jeg får varsling allerede når brannvesenet er på vei til en skogbrann om muligheten for at troppen må bidra. Avhengig av reisevei, kan troppsmedlemmer møte opp til innsats etter 15 minutter til en time, opplyser Rolf.

Over 100 personer er registrert i skogbranntroppene i Telemark. Denne beredskapsløsningen kalles «Telemarksmodellen». Modellen høster anerkjennelse fra flere EU-land. DSB anbefaler at flere kommuner tar den i bruk.

Gull verdt

– Buskerud og Hedmark har også etablert en ordning med skogbranntropper, opplyser overbrannmester for beredskap og koordinator for skogbranntropper i Telemark, Carina Halvorsen i Skien brann- og feiervesen.

– Skogbranntroppene bidrar med en fantastisk innsats, som er gull verdt for brannvesenet. Vi har en unik ordning, som flere kommuner i Norge kan ha stor nytte av å lære mer om, sier hun.

Les mer om modellen her: Oves brannmodell får skryt

Nyttig og spennende

Rolf har vært med i troppen i fire år.

– Det er spennende, nyttig og gøy å delta i brannberedskap. Miljøet er veldig positivt og trivelig, sier 33-åringen, som kombinerer vikariat som brannmann med oppdrag som skogsmaskinfører.

– Jeg har vært med faren min ut på skogsarbeid siden jeg var liten. Da jeg så en skogsmaskin for første gang på Notodden i starten av 1990, var jeg solgt. Da visste jeg hva jeg ville bli, sier Rolf. Faren hans, Bendik Skeie, har jobbet i AT Skog i over 40 år.

– Hvordan stopper dere en skogbrann?

– I tillegg til vann benytter vi tørre teknikker. Da hogges det branngater og skog blir brent ned kontrollert for at ilden skal dø ut når den ikke lenger får kontakt med skog. Frisk jord graves opp i ytterkanter.

– Metodene gjør at brannen mister energi. Brannvesenet legger planen for hvordan skogbrannen angripes, mens troppen utfører.

– Hvordan holder dere ut i 30 graders sommervarme i time etter time?

– For å jobbe med brannslokking, må du tåle varme. Vi orker mye når det gjelder.

FAKTA

TELEMARKSMODELLEN: Inkluderer alle kommunene i en felles skogbrannreserve, som er organisert i fire skogbranntropper. Materiell og utstyr som kjøpes inn til troppene har flerbrukskapasitet, det vil si at det også brukes til andre beredskapshendelser.

SKOGBRANNTROPPENE: Er organisert under fire vertsbrannvesen. I Telemark er troppssjefene Are Henriksen (Grenland), Rolf Skeie (Øst-Telemark), Ole-John Almenning (Vest-Telemark) og Øystein Stavenes (Midt-Telemark).

SKOGEIERNE I TROPPEN: Nestkommanderende i troppene i Telemark er Trond Øyvind Åmås (Grenland), Morten Hedegart (Øst-Telemark), Olav Inge Nordbø (Vest-Telemark) og Gregory Franklin (Midt-Telemark).

ÅRLIGE ØVELSER: Skogbranntroppene kalles inn til årlige øvelser og har bakgrunn eller erfaring fra skogbruk. De forplikter seg til å delta på øvelser og svare på innkalling fra Alarmsentralen 110 Telemark.