– Godt syn og tålmodighet må til, sier Jarl Bakken over den enorme kubben etter furua, som ble felt i Drangedal i 1929.

Med redskap som linjal, knappenål og lupe, har han funnet fram til de riktige årringene for utvalgte historiske begivenheter. Kubben står nå utstilt på Drangedal bygdetun etter at skogeieren på Høidalen gård ga den bort i gave.

– Jeg er veldig historisk interessert, bekrefter Jarl. Denne interessen, kombinert med en skogfaglig bakgrunn som begynte i 1946 og ble avviklet i 1990, førte til telleoppdraget. Alderen på furua ble første gang fastsatt av fylkesskogmesteren Jørund Midttun i 1957.

– Furua spirte rundt år 1500, forklarer Jarl, som har pusset overflaten forsiktig for å fjerne gråfarge i treverket.

Vokste best på 1700-tallet

– De første årene, fra 1550 til 1580, har furua vært gjennom ei trengselstid før den hadde jevnt liten til middels vekst per år. I 1660, da eneveldet ble innført, vokste furua 1,8 mm på et år, men den beste veksten skjedde på 1700-tallet. Da var den oppe i 3 mm per år, som følge av hogst som har tynnet ut skogen, forklarer Jarl.

– I skogen er det konkurranse om lys og næring. Når skogen er tett, vokser trærne dårligere. Da kan du se at årringene er tette. Uten hogst og skogpleie ville treet aldri blitt 430 år. Den har fått tilgang på god plass og bedre næring, som har gjort den høye alderen mulig. Hvis skogen skal bli gammel, må den tynnes og pleies slik at den holder seg frisk lengst mulig, konkluderer Jarl.

– Jeg ville valgt skogbruk igjen

Han har vokst opp på småbruk i Solum utenfor Skien som nummer 6 av 8 søsken.

– Jeg ville studere på Ås, men det kostet mye å gå på skole. Jeg synes ikke jeg kunne be foreldrene mine om å ta gymnas, så jeg tok agronom og skogbruksutdanning på Søve. Jeg har trives veldig godt med skog. Jeg ville valgt skogbruk som arbeidsplass igjen.

Etter at han ble pensjonist som 70-åring, har han vært skogsbestyrer for Juels eiendom i Drangedal i 20 år.

– Skogen må pleies, tynnes og fornyes

– Jeg setter en knappenål for hver 10. årring, forklarer han mens han teller seg utover på kubben.

– Det er ingen grunn til å tvile på Midttuns telling fra 1957. Årsaken til at jeg teller, er at jeg må finne årene der jeg skal skrive inn de historiske begivenhetene, sier Jarl, som ble født i 1920 – 9 år før Høidalsfurua ble hogd.

Jarl Bakken er ikke rammet av nostalgi over gamle trær og er klar på sitt skogfaglige budskap.

– For meg er dette ganske enkelt. Vi må ha en frisk skog som vokser. Da må den pleies, tynnes og fornyes. Når skogen blir gammel, dauer den og da skiller den ut karbon. Der det blir hogd ned skog, vokser det opp ny. Jeg synes at argumentene for et aktivt skogbruk er ganske opplagt og enkelt.

FAKTA

Høidalsfurua fra Drangedal

ALDER: Furutrær kan bli rundt 500 år gamle.

HOGST: I 1930 var det 900 år siden Olav den Hellige falt i slaget på Stiklestad. Furua fra Høidalen ble hogd som gave fra Telemark Skogselskap til Trondheim kommune i anledning markeringen. Transporten ble for vanskelig, så furua endte opp på skogplanteskulen på Gvarv der den fortsatt er utstilt.

MÅL: Treet målte 8,7 kubikk og var 25 meter. I fallet etter hogsten slo den av seg noen meter og måler 17 meter liggende.