– Jeg ser opp og kona ser ned

– Jeg ser opp og kona ser ned

Ole Jørgen Wefald retter alltid blikket oppover på skogtur. I dag er anledningen spesiell. Skogeieren vurderer å verne en femtedel av skogen.

– Jeg har vært over hele eiendommen og kjenner nok det meste av skogen, sier skogeieren med 6900 mål i Drangedal. Sammen med kona går han ofte på tur.

– Da ser hun etter bær og sopp. Jeg ser på skogen. Jeg trives best i egen skog. Da kan jeg forene turglede med interessen for den skogen jeg har skjøttet i 50 år.

Det er tidlig om morgenen når han spenner redningsvesten på statens skogsakkyndige, Dag Heintz, og prosjektleder for frivillig vern i AT Skog, Tron Olav Tinnes. De to gjestene er kommet til gården Ytre Wefald i Drangedal for befaring av skogen, som Wefald vurderer å verne. Mesteparten av skogen står på en stor veiløs halvøy i innsjøen Toke. De siste 50 årene er det tatt ut 50 000 kubikk med tømmer fra denne halvøya.

Over 140 år gammel furuskog

– Jeg vurderer å verne 1390 mål. Det er mye stor furuskog, som er over 140 år gammel. Skogen ligger sånn til at den er vanskelig å drive i framtida, etter som utstyr og kompetanse for tømmerfløting forsvinner, forklarer Ole Jørgen.

– Det er mye fin stolpeskog og grovlaft, ser jeg, kommenterer Dag mens han kikker oppover kraftige furustammer. Ole Jørgen er glad i stor furuskog. Han har spart skogen til pensjonistlivet. Da skulle han hogge og kose seg.

Setter kroneverdi på tømmer og grunn

– Nå har jeg blitt realistisk og ser at hogst her er mindre aktuelt. Det er et vanskelig område å drive tømmer ut fra. Jakt er nok en viktigere aktivitet enn tømmerhogst på veiløse areal i dag.

Oppgaven til Dag er å sjekke at data i skogbruksplanen stemmer. Som statens utsendte skal han sette en kroneverdi på tømmer og grunn. Tron Olavs oppgave er å sikre en god verneprosess for skogeieren.

Når prosessen er ferdig, foreligger erstatningstilbud og verneforskrift. Skogeier skal da kunne ta en trygg beslutning.

– Noen skogeiere er skeptiske til skogvern og det skyldes nok det høye konfliktnivået som preget sakene tidligere, sier statens utsendte før han stopper opp ved en spettesmie.

– Det fine med frivillig vern, er at skogeier selv tar kontakt. Før var det mye tvang og frustrasjon, sier Tron Olav.

Fløtet tømmer 4 kilometer

– Det siste tømmeret jeg drev ut på denne halvøya, var 1500 m³ i 2004. Da ble maskinene fraktet med lekter, tømmeret fløtet 4 kilometer og deretter lastet opp på brygge med mobil tømmerkran. På 1980-tallet levde jeg av skogsdrift, men det er ikke mulig i dag. Interessen for skog arvet jeg av faren min, forklarer skogeieren, mens han går opp skråninger og ned gamle traktorveier.

Det åpenbarer seg gammel furu, grove eiker, nøkkelbiotoper, rester av en skogbrann i 1857 og andre godbiter, som er interessant i en verneprosess. Et endelig vernevedtak skal godkjennes av Kongen i statsråd.

Beholder jaktretten

– Erstatningssummen varierer fra 400 til 4000 kroner per mål. Stående volum, tømmerkvalitet og driftsforhold er vesentlig for den erstatningen som tilbys, sier Tron Olav. Etter dagens befaring, vil det gå nesten ett år før et mulig vern er vedtatt.

– Blir det skogvern kan jeg ikke lenger drive skogen i dette området, men jeg er fortsatt grunneier med jaktrett, avslutter Ole Jørgen Wefald.

Les mer om prosessen og AT Skogs bistand i vernesaker her: Frivillig vern