– Mange blir fascinert av valget mitt

– Jeg har vært veldig i tvil om hva jeg ville studere. Nå stortrives jeg, sier Borghild Sommer Oterholt (19).

Med oppvekst i byen og ingen slektskap til skogeiendom hadde hun ikke hørt om skogbruk før en eldre bror valgte Nome videregående skole, der han tok skogbrukslinje.

– Nå er jeg helt betatt av grønn utdanning. Skogbruk er framtidsrettet og det er en fin ting å utdanne seg til uten å vite noe fra før, konkluderer den unge studenten fra Skien.

ser resultater

– Jeg var litt lei av teori etter ungdomsskolen. På Nome videregående fikk vi gjøre mye manuelt arbeid i skogen. Jeg synes skogbruk virket interessant og ville lære mer.

– Nå stortrives jeg på NMBU på Ås. Jeg har en stefar med skogeiendom, så jeg har jobbet litt der med ryddesag.

– Til sommeren skal vi plante ny skog etter en hogst. Jeg setter pris på å jobbe ute, bruke kroppen og se resultater av praktisk arbeid, sier Borghild.

målet er master

Hun vil ta master i skogfag, som er fem år med studier på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– Det var høyt snitt og jeg er evig takknemlig for at jeg kom inn. Det er et ufattelig godt studiemiljø, der alle hjelper hverandre. Spesielt for meg, som ikke har en skogbakgrunn, er opplevelsen av å bli tatt imot med åpne armer verdifull.

– Det som er gøy med skogbruk, er hele prosessen og alle aspektene. Det er skogens evne til å ta opp CO2, kunnskap om ulike hogstformer, uenigheter om hva som er best og hvordan tømmer er en ressurs med uendelig mange muligheter.

– Jeg ser fram til å lære mer om alt tre brukes til og utviklingen videre. Skogen skal hogges og være økonomisk lønnsom, men vi må også ta mer hensyn til det biologiske mangfoldet. Hogsten utføres etter krav i PEFC og det synes jeg er spennende å lære mer om, sier studenten.

Med PEFC får du tre fra skog som er bærekraftig forvaltet. Dette sikres ved sporing gjennom hele verdikjeden og i uavhengig, tredjeparts sertifisering.

– ting skal jo lages av noe…

– Oj, så spennende. Det er reaksjonen jeg får når jeg sier hva jeg studerer. Mange synes det er et fascinerende valg siden de ikke har hørt om skogbruksutdanning. Skal du studere trær, spør noen. De forventer mer natur, har hørt om flatehogst og tenker svart/hvitt.

– Når jeg forklarer om alle aspektene med skogbruk, hvor komplekst det er, hvor bredt fagfelt og at det handler om hele prosessen fra plante til hus, blir mange overrasket. De blir positivt overrasket.

– Det er mye å forklare, men jeg pleier å begynne med alle tingene vi trenger i hverdagen, som kommer fra skogen, som papir og planker. Det må jo bli laget av noe. Jeg forklarer også at skogen må forvaltes og fornyes og at dette er positivt for CO2 og dyrelivet.

– Det er mange arter som trives og mye liv som kommer ut av et hogstfelt. Det er sjelden jeg møter negative reaksjoner. Folk forstår dette. Jeg tror vi må stole på at folk bruker skjønn.

fint eller stygt?

Borghild stopper opp ved en furustamme.

– Et av temaene vi har hatt i år er skogregistrering. Der tar vi målinger og registreringer fra skogen og enkelttrær. Da kan vi bruke dette til å regne volum, blant annet.

– Jeg likte ikke matte. Jeg synes det var kjedelig, men nå oppleves det nyttig. Jeg vet hva jeg skal finne svar på.

– Jeg ser skogen på en annen måte nå enn før. Jeg legger merke til nye ting ut fra det vi har lært. Det er artig.

– Hva tenker du når du ser et hogstfelt?

– Noen synes det er fælt å se en hogd skog. Jeg kan forstå reaksjonen, men jeg ser det ikke slik. Det er dumt om hogst handler om fint eller stygt.

– Vi må bruke ressursen, sier Borghild Sommer Oterholt, som ikke utelukker at hun vil jobbe som skogbruksleder etter studiene.

Borghild er motivert for fem års studier, som ender med master i skogfag.
– Jeg likte ikke matte før, men nå er det nyttig for å regne ut treets volum, blant annet.