Øystein er klar for en ny sesong

Øystein er klar for en ny sesong

Hver vinter hogger Øystein Grønnerød (68) i egen skog.

– Det er nydelig å være ute. Skogen min er ikke stor, men jeg får mye ut av den, sier skogeieren, som i fjor leverte rundt 100 kubikk tømmer til AT Skog.

Rekreasjon – og litt penger

– Jeg synes det er så moro å se hvordan skogen vokser. Å hogge, plante og stelle skog er viktig. Den blir så fin når den stelles. Det er jo den stelte skogen turfolk vil ha, men jeg tror ikke de vet hvorfor den blir så fin.

– Jeg har 170 mål skau fordelt på flere teiger. For meg er hogst rekreasjon, men det blir jo også litt penger av det. Det er veldig bra med tillegget, som AT Skog har innført på hogst med motorsag. Jeg skal kjøpe meg en tømmerhenger nå, for stokkene blir så stygge når de slepes etter traktoren, sier Øystein.

Vinteren 2017/18 gir AT Skog et tillegg på motormanuelle drifter på 15 kr/m³.

Se nyhetssak her: Hogst med motorsag? Les dette!

Med prisøkningen på massevirke og biovirke, er det nå gode betingelser for skogeiere som driver litt selv i egen skog. Betingelsene er bedre enn på lenge for å rydde jordekanter, kulturlandskap og veikanter – og kunne levere alt virke i ett sortiment.

Se nyhetssak her: Prisøkning på massvirke

Huskeliste før hogsten

Før Øystein Grønnerød kan begynne å hogge, må han melde inn tømmeret til AT Skog.

Dette må du huske før du begynner å hogge: 

  • Meld inn tømmerkontrakt og kart i god tid.
  • Ikke hogg før godkjennelse er mottatt.
  • Dersom det er miljøverdier i området, avklarer vi med deg hvordan hogst skal utføres.
  • Ønsker du å utvide hogsten? Kontakt servicekontoret for å sjekke om det er hensyn som må ivaretas.
  • Er hosten over 100m³? Husk å fylle ut miljørapport og kart med inntegnet livsløpstrær.

Skjema til miljørapport finner du her: Miljørapport privat drift

– Kan felle 5 kubikk daglig

– Jeg vet ikke akkurat når jeg får utført hogsten i vinter. Blir det for bløtt og mildt, må jeg vente. På en god vinterdag kan jeg hogge 5 kubikk, forklarer Øystein. Det tilsvarer rundt 15 tømmerstokker.

– Den lille traktoren er så god. Selv om den er liten, klarer den ganske store lass og er passe høy under til å komme fram nesten overalt, sier skogeieren, mens han peker bort på trær han ønsker å hogge.

– Tørrgran er noe plunder. Greinene blir stive og henger seg lett fast i nabotrær. Jeg feller trærne som jeg ser holder på å dø. Da kan de fortsatt leveres som sagtømmer, men blir det tørrgran er de ikke noe verdt. Det ser ut til at trærne blir tørre og dør av to årsaker – billeangrep og når de passerer en viss alder, forklarer Øystein, som har jobbet i det kommunale parkvesenet i Skien fram til pensjonsalder.

Øystein bor på gården Løberg nordre i Skien, der han er vokst opp. Allerede som 4-åring var han med bestefaren i skogen. Skogsdrift har han lært fra tidlig alder.

– Feller trær jeg har plantet

– Jeg har felt trær jeg selv har vært med og plantet. Det gjorde jeg for ti år siden. Vekstforholdene er veldig gode for grantrær i dette området. Det er veldig moro å oppleve hele kretsløpet fra planting til hogst.

– Å regne på timelønn skal jeg ikke gjøre. For meg som skogeier er det viktigst at skauen blir stelt. Overskuddet av hogsten fører jeg alltid tilbake til skogen, for eksempel ved å plante. Hvis ikke hogstfeltet blir plantet, blir det bare kratt på kort tid og ingen gevinst på lang sikt.

Øystein har PEFC kurs

Øystein Grønnerød har kurs i Norsk PEFC Skogstandard, som er et krav til skogeiere som skal selge tømmer til AT Skog. En gang i året blir skogdriften i AT Skog sjekket av eksternt revisjonsfirma. Har for eksempel AT Skog og skogeiere kontroll på at tømmeret er hogd uten å komme i konflikt med miljøverdier og PEFC kravene?

– Det stilles krav til sporbarhet. Det betyr at tømmeret som er tatt ut av skogen, skal tilsvare det som er inntegnet på kartet og beskrevet i tømmerkontrakten. Skogbruksplanen viser hvor miljøverdiene befinner seg, men det er viktig å kontakte oss før hogst utføres. Da sjekker vi om det er registrert nye miljøverdier, som det må tas hensyn til, for eksempel rovfuglreir, rødlistearter eller naturtyper med A-verdi, forklarer kvalitets- og miljøkoordinator i AT Skog, Ann Kristin Lunde.

– Jeg tenker at hogst etter PEFC er sunn fornuft. Jeg har alltid latt spesielt store trær stå og vurdert hva som er godt for skogen og omgivelsene, forklarer Øystein.

Sikkerheten er han nøye på, der han jobber alene med hogsten.

– Jeg setter alltid på bremsen på motorsaga så fort jeg skal gjøre noe utenom selve sagingen.

Les mer om hvilke miljøhensyn du må følge når du hogger selv: Miljøhensyn ved hogst