Se Elin og Terjes fjøs av lokalt tømmer

Se Elin og Terjes fjøs av lokalt tømmer

– Vi ønsket ikke et fjøs med industrielt preg, sier Terje Birkeland og Elin Fjellheim.

120 mennesker går inn i fjøset i Evje i Agder. Der står det allerede 130 storfe. Tross prating og skuelystne mennesker, er dyrene rolige. Ingen rauter. Stemningen er lun og lyden dempet.

Det er 12 meter opp til taket og enda lenger fra den ene enden av fjøset til den andre enden, der blant andre kua Petra rusler fredelig rundt i løsdriftsfjøset.

Fjøset på 1800 kvadratmeter sto ferdig i desember. Mens Terje er opptatt med å fortelle gjestene om valg og løsninger rundt oppføring av nytt fjøs, åpner Elin opp porten til kuene. Flekken og Klara er blant favorittene, som lar seg klappe og fotografere.

Motiverende tilskudd

– Flere bønder har de siste årene fått øynene opp for bruk av tre i bygg og de gunstige effektene det har både på klimaet og for menneskene og dyrene, som bruker byggene. Det betyr store muligheter for utvikling av nye byggløsninger. I tillegg til gode finansieringsordninger for leverandørene, kan bonden nå motta ekstra tilskudd til oppføring av tilbygg eller nybygg i tre, sier seniorrådgiver for biobaserte næringer i Innovasjon Norge, Krister Moen.

Bakgrunnen for det motiverende tilskuddet til trebygg, er klimagevinsten. Innovasjon Norge gir et ekstra tilskudd til landbruksbygg i tre fram til 2022.

Stor interesse

Siden fjøsåpningen har interessen for det flotte fjøset vært stor. Elin og Terje har hatt åpen dag for innbyggerne i Evje. 250 mennesker kom for å se.

– Det er veldig gøy at folk er så interessert i fjøset og at det vi har gjort kan inspirere andre, sier fjøseierne.

Godt for klima, helse og miljø

Fagkoordinator Per Olav Skjølberg fra Norsk Landbruksrådgivning har siden slutten av 1980-tallet jobbet med landbruksbygg.

– Da jeg begynte med landbruksrådgivning, var anbefalingen å bygge i tre. Så kom stål og betong – og nå er vi tilbake til tre. Tre er godt for klima, helse og miljø. Det er godt for lokalt næringsliv. Landbruket har forpliktet seg til å redusere klimagassene. Bygger vi norske driftsbygningene i tre, binder vi 400 000 tonn CO₂ per år. Det er lavhengende frukt, sier Skjølberg.

Tips til byggprosessen

Han har tips til bøndene som vurderer å bygge.

– Bygger du driftsbygning til mange millioner, så bruk 20 000 kroner på å se og høre hva andre har gjort og erfart. Det bør man ta seg til og råd til. Skaff deg en prosjektleder fremfor en komplett leveranse. Om det er skepsis mot bruk av tre, så er det ingen materialer som varer evig ved feil bruk. Stål ruster, betong forvitrer og tre råtner. Det er derfor viktig å bruke tre til riktig bruksområde. Jeg vil takke Innovasjon Norge for spissing av økonomiske virkemidler, slik at vi kan fremme bruk av tre, sier Skjølberg.

Fjøs til 10 millioner

Elin og Terje har også 24 melkekyr, som holder til i eget fjøs. I den nye driftsbygningen skal 56 kalver komme til verden omgitt av laftetømmer fra skogene i Agder. Paret har investert 10 millioner kroner i fjøset. 2 millioner er BU-midler fra Innovasjon Norge.

– Det er en veldig rolig stemning i fjøset uten stål og betong. Vi er også opptatt av å være mye sammen med dyrene. Kontakt er viktig. Vi har skrape som fjerner møkk, men ellers ingen automatiske løsninger. Det var et bevisst valg at vi vil bruke tid i fjøset og være mye sammen med dyrene, forklarer Elin.

Fôret kjøres med traktor inn på fôrbrettet. Derfra blir maten fordelt ut manuelt.

– Vi ønsket å satse mer på matproduksjon fordi gården har stort nok grassareal til fôring av flere dyr, sier de to.

Laftesystem fra Rogaland

Fjøset sto ferdig i desember og er bygd i slepplaft fra Riska Sagbruk i Sandnes i Rogaland. Etter at fundamentet var støpt, tok selve byggeperioden tre måneder. I den ene enden av fjøset skal det bygges et kontrollrom, der dyrepasserne kan følge med på kalvingen fra høyden med god utsikt over dyrene.

– Vi har et patentert laftesystem. Materialet er 100 prosent furu kjerneved i alt som eksponeres for sol, vind og fukt. Riska sagbruk foredler 7000 kubikk tømmer fra Agder og Telemark årlig. Driftsbygningene i massivtre er, i tillegg til de andre gode effektene av trebruk, fine å se på i kulturlandskapet, oppsummerer Mikal Nordbø fra Riska Sagbruk. I fjøset i Evje er det brukt 800 kubikk tømmer. Ifølge Nordbø binder bygget rundt 600 tonn CO₂.

 

FAKTA

Ekstra tilskudd til bygg i tre

PERIODE: I 2020, 2021 og 2022 innføres en ordning med ekstra tilskudd for bygg i tre for tradisjonelle landbruksproduksjoner.

FORMÅL: Stimulere til valg av klima- og miljøvennlige byggematerialer.

KRITERIER: Ordningen gjelder nytt areal i form av tilbygg eller nybygg. Tre må være hovedmateriale i vegg og takkonstruksjoner.

TILSKUDDET: For massivtre, laft, slepplaft eller bindingsreisverk i kombinasjon med takstoler, buer, åser eller andre takløsninger i tre, kan det innvilges inntil 20 % ekstra tilskudd avgrenset til 400 000 kroner. I kombinasjon med andre byggematerialer der tre er hovedmateriale kan inntil 10 % ekstra tilskudd innvilges, men tilskudd er avgrenset til 200 000 kroner.

Kilde: Innovasjon Norge