Slik ser hogstflaten ut fire år etter

Slik ser hogstflaten ut fire år etter

Hvor raskt vokser et grantre?

Ikke fort, men likevel har det skjedd mye med den lille granplanten hos Øystein Timland i Hjartdal siden plantingen for fire år siden.

Han fikk plantet ny skog etter en hogst i 2015. Babyplanten var da to år gammel og hadde en barselperiode bak seg hos Norgesplanter i Telemark. Der produseres små granplanter fra frø, som er høstet i gode kongleår.

Kritisk start

I skråningen rett overfor Landsverk gård, der Øystein bor med familien, er 8500 granplanter i full vekst. Plantene har klart seg godt de to første kritiske årene under åpen himmel og er kommet i trassalderen.

Nå skal hverken store snømengder, musegnaging eller tørkesommer stoppe veksten.

Skal du plante selv? Våre plantetips

Forandringen

– Det er veldig gode vekstforhold på feltet, sier skogeier Øystein. En tur innom hogstfeltet med kamera i 2016, 2018 og 2020, bekrefter hvor frodig hogstfeltet er blitt på kort tid.

En nyhogd skog skaper ulike reaksjoner. Noen gleder seg over utsikten og landskapet som åpner seg når veggen av trær er hogd. Andre liker ikke forandringen der og da, men blomster, busker og trær kommer tilbake.

Spesielt løvtrær vokser så fort opp at noen få år senere er hogstfeltet nesten ikke til å gå gjennom. Skogeierne rydder da ofte skogen for at granplantene skal vokse bedre og få tilgang på sollys og næring.

Øystein har allerede ryddet det nyplantede feltet.

Bestefaren kjøpte gården

Det var bestefaren hans som kjøpte gården med skogeiendom i 1934. Øystein overtok gården etter faren i 2008. Han utførte den første hogsten som gårdeier det året. Faren døde brått i 2010.

– Det er mye jeg skulle ha spurt faren min om når det gjelder skogsdrift, men det fikk jeg dessverre ikke gjort. Jeg har lært litt underveis og ellers engasjert AT Skog.

– Mitt mål som skogeier er å sørge for at neste generasjon overtar noe som har verdi. Det er ikke moro å være neste generasjon skogeier hvis jeg hogger hardt og planter lite, konkluderer Øystein.

Fra skog til hus

– Jeg vet at dette hogstfeltet var beite for kuer i 1956, så feltet ble plantet omtrent på den tida. I 2015 var skogen klar for hogst og vi hogde 3000 kubikk tømmer, forklarer skogeieren i Hjartdal. Ifølge skogsnorge.no går det 36 kubikk tømmer med til å bygge et hus. Hogsten hos Øystein har derfor blitt tømmer til 83 hus.

– Jeg synes ikke det er vanskelig å ha et langt perspektiv. Plantene vil bli til skog om 60 år. Da er det sønnen min som skal hogge, vel og merke om han er den som vil overta gården. Det må han velge selv, men jeg skal gjøre mitt for at skogen er forvaltet.

– Hogstfeltet er ryddet en gang etter planting. Busker og kratt vokser fort opp igjen, sier Øystein.

Av oppgjøret etter hogsten, har han satt av 40 % på skogfond. Midlene brukes til rydding av skogen, veibygging og annet skogsvedlikehold.

Prioriterer trebygg

Sønnen går for tiden på den nye skolen i Hjartdal, som er en av landets første skoler i massivtre. Hjartdal kommune har mange aktive skogeiere og stor hogstaktivitet. Kommunen har drøyt 1500 innbyggere og har de to siste årene levert 82 000 kubikk med tømmer.

Skogsdriften er en stor næring i kommunen og kommunestyret har vedtatt at de skal prioritere bruk av tre i kommunale byggeprosjekter. Et nytt omsorgssenter åpner i august.

Planting på 18. året

Det var Negoita Constantin, som plantet grantrærne, som nå vokser opp hos Øystein. AT Skog har samarbeidsavtale med flere firma, som utfører planting og skogspleie.

Nico, som han kalles blant sine skogvenner, har plantet skog årlig i Telemark i 18 år. Om vinteren bor han i Romania. Fra april til november jobber han med skogkultur i Norge.

I Norge er det lovfestet at skogeierne skal plante etter hogst. Sist år ble det plantet 43 millioner nye trær i Norge. I AT Skogs geografi plantet skogeierne over 4 millioner nye trær.

For hvert tre som hogges, plantes det nye.

Fyrer med flis

Siden Øystein bor på gård og har nok av skog og kratt rundt seg, bruker han de kortreiste ressursene til oppvarming.

– En av de beste investeringene jeg har gjort, er flisfyringsanlegget. Garasjen, gårdsbutikken, bassenget og to bolighus med gulvvarme i alle rom, varmes opp med flis.

– Jeg bruker alt jeg feller langs åkerkanter til flis. Jeg fyller opp flislageret i anlegget hver 8. til 10. uke. Det er kortreist og billig varme, konkluderer Øystein.

– Jeg synes det er moro med skog. Det er så levende. Etter hogst blir terrenget fort fint. På hogstfeltet ser vi ofte elg og hjort. Dyrene finner mye mat i nye skudd fra alt som vokser opp igjen, avslutter Øystein Timland.