Skogeiere og andre som jobber i skogbruket, oppfordres til å melde fra om furuhogst i vinter, der det kan hentes ut podekvist fra spesielt fine furutrær.

– Etterspørselen etter furufrø har økt de siste årene, både til direkte såing etter hogst og til produksjon av furuplanter, forklarer Vegar Hvamb i Skogselskapet i Buskerud og Telemark.

Nytt avlsmateriale

Det er Skogfrøverket som er ansvarlig for skogplanteforedlingen av furu. Behovet for frø er stort, spesielt med tanke på utfordringer med klimaendringer.

Skogfrøverket ønsker derfor tips om nye avlstrær fra alle høydelag og spesielt fra områder fra 0 til 350 meter over havet. Nye trær, som kalles plusstrær, skal identifiseres for å sikre framtidig frømateriale.

Hogstklasse 4 og 5

– Vi er interessert i furubestand i hogstklasse 4 og 5 med jevn tetthet og begrenset aldersspredning, hvor vi kan identifisere avlskandidater med spesielt god vekst og kvalitet, melder Skogfrøverket.

Informasjon og oppfordring om å melde fra om furuhogst i de ønskede høydelag, blir også sendt til skogbrukslederne i AT Skog og utvalgte skogbruksaktører i Viken, Agder, Vestfold og Telemark.

Har du tips?

Skogfrøverket planlegger befaring av bestander og innhenting av podekvist fra utvalgte trær i løpet av vinteren. Dersom et aktuelt bestand ikke skal hogges det kommende året, kan det hentes podekvist enten ved klatring eller ved nedskyting av tretoppene.

Eventuelle tips om planlagte hogster kan meldes til:

Vegar Hvamb: vh@skogselskapet.no /901 38 349

Jannicke Modell Røhmen: jannickem@skogkurs.no/993 17 145

Kjell Arne Rosseland: karnross@online.no/918 35 575

Ønsker foredlet norsk frø

– På Østlandet importeres det foredlet furufrø fra Sverige, men det er begrensninger i hvor langt frø- og plantemateriale kan flyttes. For Telemark, Vestfold og Agder, samt deler av Buskerud, kan vi ikke bruke importert frø, sier Hvamb, som er engasjert av Skogfrøverket til å utføre befaringene og innhente podekvister.

– Status er derfor at det benyttes furufrø som er sanket fra bestand i forbindelse med hogst. Målet med furuprosjektet er at Skogfrøverket skal kunne tilby skogbruket norsk foredlet frø fra furu så raskt som mulig. Vi trenger derfor hjelp til å skaffe plantemateriale som skal brukes i frøplantasjer for Sør-Norge, sier Hvamb.

Fram til 15. mars

– I de tilfellene vi finner plusstrær som vi ønsker å benytte, vil vi felle disse med motorsag før hogsten begynner. Fra toppen sankes det 10 til 20 podekvister per tre og vi plukker også kongler fra det aktuelle treet. Treets alder, lengde og brysthøyde registreres også. I løpet av våren vil podekvistene bli podet på en grunnstamme etter samme prinsipp som frukttrær. De dyrkes deretter i store potter frem til de skal plantes ut i plantasje.

– Innhenting av podekvist må gjøres mens trærne er i veksthvile, som er fram til cirka 15. mars. Om det skal hogges etter dette, er det ønskelig at vi får felle de aktuelle plusstrærne før denne datoen, forklarer Hvamb.

Forkorter ventetiden

– Podekvistene podes inn på en grunnstamme, samme prinsipp som med frukttrær. Dersom podekvisten er tatt fra et 100 år gammelt furutre, vil podekvisten huske sin fysiologiske alder.

– De kan derfor sette blomster allerede samme året som den er podet. Allerede etter 10 år kan podingene produsere betydelig med kongler, selv om treet bare er 5 – 6 meter høyt. Skulle man derimot dyrket frem plantene i den planlagt plantasjen fra frø, måtte man kanskje vente 40 år før man kunne begynne å sanke kongler.

Konglesanking

Inntil Skogfrøverket har fått etablert frøplantasjer for furu for vårt område, vil behovet for furufrø bli dekket ved sanking i bestand som hogges. For noen høydelag er det lite frø på lager og stort behov for å fornye frølagrene. Registreringer sist sommer viser at det er svært mye furukongler mange steder i Sør-Norge.

– Vi ønsker også å vurdere om bestander er egnet for konglesanking i vinter, avslutter Vegar Hvamb.