Gunnar soper skogbunnen

– De fleste tømmerhoggere i dag sitter i maskin. Jeg vil ut og bevege meg. Felling av trær med motorsag, er en trivelig jobb. Før kvistet jeg tømmeret med motorsag også, men nå bruker jeg gravemaskin med Woody hogstaggregat til kvisting, kapping og stabling av tømmeret på velteplassen. Det gjør hele prosessen mye mer effektiv, sier skogsentreprenøren. Han bor i Sauherad og er en av AT Skogs 40 skogsentreprenører.

– Enkelt og rimelig utstyr

Selv kjenner han ikke til andre, som drar tømmeret ut med kvist og topp. Han benytter eldre maskiner med egenkonstruerte løsninger. En brukt gravemaskin til 300 000 kroner, et brukt hogstaggregat til 500 000, egenkonstruert stikke til gravemaskinen og en Skidder fra 1986. Med slikt utstyr har han mulighet til å gjøre nødvendige småreparasjoner selv, uten at det stresser ham.

Egen sjef

– Hvis noe går i stykker, drar jeg ut nøkkelen og jobber med noe annet til jeg har løsningen. Det rimelige utstyret krever ikke at maskinene må være i drift hele tiden. Jeg jobber alene, så jeg bestemmer alt selv, konkluderer en fornøyd skogsarbeider.

-Gravemaskinen veier 25 tonn, men den står fast på velteplassen for kapping og kvisting. I hogstområdet kjører han bare med Skidder på 8 tonn.
– Gravemaskinen veier 25 tonn, men den står fast på velteplassen for kapping og kvisting. I hogstområdet kjører jeg bare med Skidder på 8 tonn.

 

FAKTA

HELTREDRIFT: Også kalt helstammedrift. Trærne dras ut av skogen med kvist og topp. Kapping og kvisting skjer etter at tømmeret er fraktet fram til velteplassen.

KAPASITET: Cirka 25 kubikk ferdig kappet tømmer per dag.

RENE HOGSTFLATER: Unngår at hogstavfall ligger igjen i terrenget. Dette er gunstig når hogstflaten skal omdisponeres til beite, vei, bolig- eller hyttefelt. Bare stubben står igjen.

NISJE: Gunnar Moe bor i Sauherad og er en av AT Skogs 40 skogsentreprenører. 

 

-Jeg skrur selv, bekrefter Gunnar Moe foran hogstaggregatet, som er festet til en egenkonstruert stikke.
– Jeg skrur selv, bekrefter Gunnar Moe foran hogstaggregatet, som er festet til en egenkonstruert stikke.

 

– Å dra ut tømmer med kvisten på, så jeg i Østerrike. Der drives det mye heltredrift. Det er tre år siden jeg startet med denne driftsformen og pågangen er stor fra grunneiere, som vil ha skogen hogget på denne måten, forteller Moe, som leier seg ut til montering av industrigjerder ved siden av skogsarbeidet.

Planer om taubane

– Tidligere drev jeg med skog bare om vinteren, men da jeg så at metoden funker godt om sommeren også, driver jeg med dette hele året. Jeg har planer om å ta i bruk taubane, som entreprenører gjør på Vestlandet. Da kan jeg ta oppdrag i bratt terreng. Jeg har kontakt med flere skogeiere i Telemark, som ønsker å ta ut tømmer i bratte lier hvor de ikke trodde det var mulig med tømmerdrift.

Ryddet skogbunn

Han har nylig avsluttet en hogst i Bø. Han har slept ut 1300 kubikk med over 80 år gamle trær. På hogstfeltet gror nå gresset raskere opp fra en ryddet skogbunn.Området har vært et gammelt beite, som skogeieren ønsket å få tilbake, forklarer Moe.

 

-Noen spør om ikke kvist og topp bør ligge på hogstflaten for å gi næring tilbake til jorda, men det er lite i en kvisthaug som gjødsler, sier Moe.
– Noen spør om ikke kvist og topp bør ligge på hogstflaten for å gi næring tilbake til jorda, men det er lite i en kvisthaug som gjødsler, sier Moe.

 

Etter å ha felt trærne med motorsag, får han plass til cirka 6 kubikk bak på trekkmaskinen, eller cirka 12 trær. Han teller ikke arbeidstimer, men gjør opp status på fortjeneste per dag.

– Fortjenesten til skogeier blir ikke som en hogst utført av maskin, men i min jobb gjør jeg to operasjoner samtidig. Jeg tar ut tømmer og fjerner i tillegg hogstavfallet. Økonomien kan sammenlignes med en manuell skogsdrift. Så vidt jeg vet er dette den mest effektive driftsformen for grunneiere, som ønsker et hogstfelt fritt for hogstavfall, avslutter Moe.

 

 

Gunnar-Moe-2

Skrevet av Stine Solbakken
30/05/2016