– Så det er dere to som får alle veiønskene, spør Simon.

– Ja, nett sånn e det, sier Susanne og Ann Kristin i Vestland fylkeskommune.

Mange veiønsker kommer inn til saksbehandleren og lederen for forvaltning i den nye fylkeskommunen. Susanne Stolheim Aasen (til venstre) og Ann Kristin Nes, begge med tidligere arbeidsted i Statens vegvesen, er klar til å brette opp ermene og se hva de kan gjøre med gamle glipper, små veistubber og flaskehalser.

Mange småturer

Alle varer skal et sted. Fra A til B. Også tømmer. Simon Thorsdal og Jan Ivar Rødland fra AT Skog jobber for en best mulig tømmertransport. Fylkeskommuner og kommuner har samme utfordring. Veier skal prioriteres med en altfor liten pengesekk.

Skognæringens utfordring er merkostnadene i tømmertransporten med kortere biler og lavere vekt enn konkurrerende land.

Maks vekt og lengde

Norske tømmerbiler kan maks kjøre med lengde på 24 meter og 60 tonn vekt, der veiene er tillatt for dette, vel og merke.

På Vestlandet er merkostnadene ekstra belastende. Der kjører tømmerbilene med 12,4 meter og maksvekt 32 tonn.

Mange steder kan ikke kvalitetstømmer bidra i det grønne skiftet fordi kostnadene blir for store med mange småturer for tømmerbilen.

Smalt og svingete

I møterommet hos Vestland fylkeskommune har nytraktet kaffe kommet på bordet. AT Skog har invitert seg selv og takker for avsatt tid. Etterspørselen etter fornybart råstoff fra norske skoger er økende.

Ann Kristin og Susanne vil være med i det grønne skiftet, men hva kan de gjøre med et fylkesveinett med smale og svingete veier som ikke er dimensjonert for tyngden på tømmerbiler?

– Åpner vi for tyngre kjøretøy, belaster vi fylkesveibudsjettet og der er det ikke nok penger til skader på vei, sier Ann Kristin.

Det er langsiktige planer for utbedringer av bruer og smale veier. Prioriteringslisten er bestemt ut fra alle ønskene som kommer inn. Spesielt skolevei veier tungt.

Fra fire hjul til slange

Siden lederen for forvaltning ikke kan trylle fram penger, er spørsmålet om det finnes glipper, veistubber og bruer, som kan godkjennes for tømmerbil på kort sikt uten at det koster mer.

Tømmerbilene er de mest oppdaterte og moderne kjøretøyene i tungtrafikken. Vekten fordeles på mange hjul, opptil 26 hjul på 24 meters vogntog.

Den er bevegelig som en slange og kommer seg fram tross smale veier. Både vektfordeling og framkommelighet er optimal sammenliknet med tiden da tømmeret ble kjørt på lastebil med fire hjul.

Les intervju med tømmerbilsjåfør her: – Jeg vet hva som går og ikke

Høyt prioritert arbeid

Simon og Jan Ivar forsikrer Ann Kristin om at de jobber kontinuerlig mot sentrale beslutningstakere om oppgradering av veier i hele geografien. Dette skjer både direkte fra AT Skog og fra Norges skogeierforbund.

Bruprosjektet, som har bidratt til å utbedre flaskehalser, og tilskudd til tømmerkaier, er eksempler på arbeid i riktig retning for framtidens grønne råstoff.

– Det bor mange mennesker på Vestlandet og vi har et fantastisk produkt som markedet vil ha. Om vi i fellesskap kan finne transportårene vi raskt kan gjøre noe med, betyr dette mye for lokal verdiskaping, sier Jan Ivar.

Bra for miljø og sikkerhet

– Vi erkjenner at veinettet er nyansert og har mange utfordringer, men å godkjenne vektøkning fra 32 til 50 tonn på tømmerbil betyr redusert veislitasje og færre turer. Det er bra for miljøet og trafikksikkerheten.

– Bruer som er bygd etter 1969 tåler 60 tonn, viser undersøkelser. Eldre bruer enn dette bør sjekkes fysisk. Mange av disse blir også oppskrevet fordi de tåler mer enn man tror, oppsummerer Simon.

Rødvin og veiliste

Simon og Jan Ivar har til felles at de to ganger i året rigger seg til med et glass rødvin over veilistene. Det skjer 1. oktober og 1. april da Statens vegvesen publiserer oppdatert liste over strekninger som er blitt godkjent for større belastning.

Se oppdatert veiliste: Statens vegvesen

– Dette er litt nerdete, men det er faktisk noen av oss som gleder seg til å se hvilke veier som er oppskrevet siden sist, sier Simon.

Ann Kristin og Susanne nikker gjenkjennende. Og samtidig vet de nå at de har to dedikerte følgere, som er spent på neste publisering.

Får alle ønskelistene

Susanne er den som mottar søknader fra Vestland og Bergen med spørsmål om revurdering av vekt på vei. Hun får rett og slett alle ønskelistene. Etter en god dialog en formiddag i september, konkluderer partene.

– Send oss en liste over missing links og veistubber, som hindrer tømmertransport. Det er bedre å få en samlet liste enn 200 enkeltsøknader. Det er effektivt og nyttig å møtes for å se på dette sammen, sier Susanne.

– Og vi bør etablere et team med kompetanse på tungtransport. Det gjør oss mindre sårbare ved endringer i personal, sier lederen for forvaltning.

Skal bli mer frampå

– Det vi kan se av og til, er at det er gjort tiltak på en strekning uten at dette er oppgradert i veilistene. Dette må dere si fra om til oss, sier Susanne, som samtidig lover at fylkeskommunen skal være mer aktiv på dette området framover.

– Vi skal skaffe oss en god oversikt, også med hjelp fra dere. Begrensninger i transporten påvirker mye, konkluderer Susanne.

– Vi har sett gode resultater i Telemark og Agder på dialog med kommuner og fylkeskommune om veier og oppskriving, sier Simon.

Mye slit og store utgifter

– Jeg tenker på tømmerbilsjåføren som i vinter tok kjetting av og på 12 ganger på en dag. Han skulle laste av, laste på og frakte litt og litt noen meter der veien ikke var skrevet opp. Mange steder tåler veien vekten og da er det fælt med så mange turer, slit og utgifter, sier Jan Ivar før han oppsummerer.

– Da kommer vi tilbake med ønskelista og så snakkes vi før jul. Da kan vi kanskje rekke endringer til det bedre i veilista 1. april, sier han håpefullt.

Og da er det nok ikke bare Simon og Jan Ivar som hever glasset i pur glede.

Mange sure telefoner

Et solid steinkast fra hovedkvarteret til Vestland fylkeskommune, møter Simon og Jan Ivar veiansvarlige i den nye storkommunen Sunnfjord. Denne kommunen er slått sammen av Førde, Naustdal, Jølster og Gaular.

– Jeg får mange sure telefoner om dårlige veier, spesielt fra lastebilsjåfører, forklarer Leif Halvor Kårstad, som er leder for teknisk drift og ansvarlig for veibudsjettet.

AT Skog møter ham og kollegaene Sissel Vedvik, som er ingeniør med ansvar for veiutvikling i Sunnfjord kommune og Ledvin Solvik, som har det operative ansvaret for vei.

Forglemmelse

Han forteller om en ny truckstopp og busslomme i vest, der verken buss eller truck har lov å kjøre fordi veien ikke er skrevet opp. Ifølge veilista er maks tillatt vekt 32 tonn. En forglemmelse, som enkelt kan løses. Som mange andre veistubber. Leif Halvor kjenner til forsinkelse og forglemmelse i oppskrivinger av vei.

Skogbruksleder Torgrim Østgård deltar i møtet for å vise konkrete eksempler fra sin hverdag, der han planlegger skogsdrifter for skogeiere. Trærne skal ikke bare hogges. De må ha en vei ut, fra stubbe til kunde.

– Send oss ønsker

– Dette var veldig informativt om vekt og lengde. Det vi jobber med akkurat nå, er klassifisering av bruene i alle de fire kommunene, forklarer leder for teknisk drift.

Det er mye som skal på plass i en ny storkommune. Budsjettet, for eksempel, er en omfattende øvelse i en større geografi, men Sunnfjord kommune er positiv.

– Vi skal se hva vi kan få til på det opplagte. Send oss ønsker, så tar vi på oss julenissedrakta og ser hva vi får til, sier Leif Halvor.

– På kartet ser det flatt ut, men det er jækli bratt der ute. Samtidig må vi erkjenne at vi også lærer underveis. Vi ønsker å utveksle kunnskap og kompetanse, oppsummerer Leif Halvor Kårstad.

FAKTA

AT Skogs innsats for bedre veier

Hva er veilister: Opplysninger om veiens tillatte bruksklasse sommer og vinter, tillatt totalvekt og vogntoglengde samt veigrupper for spesialtransport. Veilistene deles inn i 4 kjøretøykategorier (normaltransport, tømmertransport, spesialtransport og modulvogntog).

To ganger årlig: Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veier oppdateres 1. oktober og 1. april.

Se oppdatert liste: Statens vegvesen – veilister

Næringspolitikk: AT Skog og NSF jobber med forskrifter om krav til tømmertransporten, forvaltning av veier, bevilgninger over statsbudsjettet, hvilke veiprosjekter som skal prioriteres i Nasjonal transportplan (NLP) og engasjerer seg generelt i transport som betyr mye for samfunnsutviklingen i distriktene.