Oves brannmodell får skryt

Oves brannmodell får skryt

Skogbrannberedskapen i Telemark anbefales på det varmeste av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Den tydelige deltakelsen fra skogeierne selv, er en suksessfaktor.

 

– Brenner skogen, er tilgjengelige skogsveier, bygninger i området og fakta om skogen viktig informasjon for oss. Gjennom å involvere skogeierne i brannberedskapen, samarbeider vi også med folk som har en sterk motivasjon, sier varabrannsjef Ove Stokkeland (bildet) i Skien brann- og feievesen.

– En hjertesak

Nylig satt brannvesenet fyr på et hogstfelt på 10 mål i Flåbygd i Nome. Grunnopplæring i skogbrannslokking ble gjennomført i 27 varmegrader. Skogbrannøvelsen er resultat av hans hjertesak gjennom mange år.

– Telemarksmodellen er min baby. En fylkesskogmester utfordret oss i brannvesenet. Var vi godt nok rustet ved en skogbrann?

 

 

– Med færre skogsarbeidere i felt, har mye lokal kunnskap forsvunnet. Behovet var stort for en mer organisert skogbrannreserve. Modellen innebærer at alle kommuner i Telemark deltar i et økonomisk spleiselag. Midlene går til materiell og øvelser. Brannvesenet har et tett samarbeid med skogeierne gjennom AT Skog. Ideen bak spleiselag og sameie, er også å utnytte kapasiteten i beredskapsmateriellet i alle ledd, forklarer Stokkeland, som har jobbet med utvikling av beredskapen og Telemarksmodellen siden 2003.

Skogeier i alle troppene

Begynner det å brenne i en skog i Telemark, er materiell- og mannskapsbehovet godt dekket. Sivilforsvaret stiller med store ressurser. Skogbrannhelikopteret, som dekker Sør-Norge, kan tilkalles fra hovedbasen på Torp. To lokale flyklubber, Grenland og Nome, stiller med skogbrannfly. Kommunene dekker kostnad til drivstoff, øvelse og teknisk utstyr i flyet. Skogbranntropper i Telemark er organisert i fire tropper, der nestkommanderende i hver tropp er en skogeier. Alle disse er eller har vært tilknyttet AT Skog.

FAKTA

TELEMARKSMODELLEN: Inkluderer alle kommunene i en felles skogbrannreserve, som er organisert i fire skogbranntropper. Kobler interkommunalt samarbeid og frivillig beredskap.

SKOGBRANNTROPPENE: Er organisert under fire vertsbrannvesen. I Telemark er troppssjefene Stian Sohlberg (Grenland med et mannskap på 47), Arne Momrak (Øst-Telemark med 22), Ole-John Almenning (Vest-Telemark med 22) og Øystein Stavnes (Midt-Telemark med 24).

SKOGEIERNE I TROPPEN: Nestkommanderende i troppene i Telemark er Torgeir Eklund (Grenland), Morten Hedegart (Øst-Telemark), Olav Inge Nordbø (Vest-Telemark) og Gregory Franklin (Midt-Telemark).

KURS: Grunnopplæringen i skogbrannslokking er i regi av Norges brannskole. Skien brann- og feievesen i Telemark er som regel en av arrangørene hvert år.
Kurset er åpent for alle i skognæringen.

– Samarbeidet med skognæringen gir oss mye nyttig flyt og kompetanse, sier Stokkeland. Mannskapenes erfaring og innsats er verdifull for brannvesenet.

– Skogbranntroppene kalles inn til årlige øvelser og har bakgrunn eller erfaring fra skogbruk. De forplikter seg til å delta på årlige øvelser og svare på innkalling fra Alarmsentralen 110 Telemark. Respons fra troppspersonell skal skje så snart som mulig og helst innen 15 minutter etter utkalling. Dette er viktig for at vakthavende brannsjef skal få en raskest mulig oversikt over tilgjengelige ressurser, forklarer leder av Skogbranntropper i Telemark, Carina Halvorsen (bildet øverst).

– Tas ikke nok på alvor

Modellen høster anerkjennelse fra flere EU-land. DSB anbefaler at flere kommuner tar i bruk Telemarksmodellen og organiserer seg i skogbranntropper. Foreløpig er det bare Buskerud som har tatt den i bruk.

– Hvorfor har ikke modellen spredd seg mer?

– Skogbrann blir ikke tatt nok på alvor. Skogbranner vokser seg sjelden veldig store, men når det skjer er det svært kritisk og slokningsarbeidet er ressurskrevende, oppsummerer Stokkeland.

Skogbranntroppene i Telemark har deltatt i 12 skogbranner siden 2012.